Da er reisen i gang..

Endelig startet denne reisen som jeg har ventet i fire måneder på.

Fire måneder høres kanskje ikke så lenge ut, men jeg synes det er en evighet siden jeg dro fra flyplassen i Cebu, og tilbake til det kalde nord. Det har skjedd mye på disse 4 månedene, både på godt og ondt, og det har vært mange tanker og følelser å forholde seg til. Det er ikke alltid like lett å sortere alt, og velge hvordan man skal forholde seg til følelser, mennesker, og det som skjer i rundt en hele tiden. For meg har det vært slitsomt men spennende å planlegge denne turen til Filippinene. Slitsomt pga at hele turen består for det meste av ukjente og usikre faktorer. Men på en annen side er det jo det som gjør livet spennende :-) 

Det er ikke til å komme bort fra at økonomi er et tilbakevendende tema, og det at man ikke har sikker inntekt å støtte seg til setter store krav til at man tror på det prosjektet man skal gjennomføre. Jeg har trua på at jeg skal klare å skaffe meg et godt levebrød av skrivingen mens jeg er der, og i tiden etterpå for den del. Men siden jeg ikke VET, så er det noen dager da det føles tyngre å tro på prosjektet. Men sånn er det i livet; noen dager er lette, og noen tyngre. De lette er heldigvis i flertall.

Jeg har også blitt utsatt for noe som skulle være unødvendig å bli utsatt for, og det er at en person går rundt på bygda og sprer dritt og løgner om meg. Det faller tydeligvis vedkommende tungt for brystet at jeg følger drømmen min, for han får seg jaggu til å si til folk at jeg har blitt "så stor på det" at Rørvik ikke er "bra nok" for meg lenger. Denne mannen driver av en eller annen grunn og leser min blogg og irriterer seg over mitt liv og mine valg. Kan noen forstå hva som er problemet med sånne mennesker?

Her har jeg redigert bort noe som sto i blogginnlegget opprinnelig. Det falt tydeligvis noen tungt for brystet at jeg fortalte hvordan jeg, og andre, opplevde vedkommende.

I skrivende stund sitter jeg på Kastrup og venter på at flyet til Singapore skal lette om et par timer. Jeg sitter her sammen med en Filippinsk dame som har vært på besøk i Trøndelag, og siden vi har samme reiserute fram til Cebu, så tilbød jeg meg å hjelpe henne med å finne fram på flyplassene vi er innom. Det blir satt pris på, og det er jo hyggelig å kunne gi en hjelpende hånd. Det blir spennende å komme fram, og bli møtt med et stort smil og masse varme og latter. Det har jeg ventet på lenge! Vel, ca 4 måneder.. :-)

Å legge ut på denne reisen har også en bakside.

Det var ganske tungt å reise fra mine kjære, men så lenge jeg vet at alle har det bra så går det nå egentlig fint. Vi vil holde kontakten så snart jeg kommer meg på nett i leiligheten, så da kan vi snakkes på Skype og Face Time. Nå er tiden kommet for å se framover mot det som skal skje i tiden fram mot våren og sommeren neste år. Regner med at jeg er hjemme igjen en gang i april.

Ble ikke helt ferdig med dette blogginnlegget på Kastrup fordi jeg mistet internettforbindelsen. Nå sitter jeg på hotellet i Cebu, og har kommet vel fram. Sliter litt med søvnen pga tidsforskjell på 6 timer, så jeg fant ut at jeg skulle gjøre ferdig innlegget nå, kl 4 på natta her :-) Turen gikk veldig godt, og alt var i rute. Om bord på Singapore Airlines fra København blir man tatt godt hånd om med god mat og drikke i rikt monn. Også på turen med Silk Air fra Singapore til Cebu ble det servert nydelig mat. Fikk meg bare et par timer søvn på hele turen, så jeg har sovet meg litt opp nå i ettermiddag.  I Cebu var det 30 grader varmt da jeg landet midt på dagen i dag, og selv om det har vært både regn og torden siden jeg kom, så er det likevel deilig å kunne rusle bort på kjøpesenteret i bare t-skjorta. Chattet nettopp med min datter, og da var det vistnokk +4 grader på Kolvereid, så da kjennes det godt å være der jeg er. Blir i Cebu til onsdag, og reiser da til Cagayan De Oro der jeg skal bo resten av oppholdet her i Filippinene.

Mer om denne reisen senere...

Har du lyst til å se tv-kanaler fra hele verden gratis på din PC? Trykk på denne linken.
Har du en Mac og ønsker å se masse tv-kanaler gratis på den, kan du trykke på denne linken.

Det nærmer seg avreise...

Nå nærmer det seg avreise, og jeg gleder meg veldig!

Om en uke fra skrivende stund vil jeg sitte på Kastrup flyplass i København og vente på at SQ351 til Singapore skal ta av kl 11.20. Bak meg har jeg da Widerøes flyvning fra Rørvik fredag ettermiddag kl 17.55, og en natt på hotellet på Værnes, samt en flytur til København med avgang kl 6 lørdag morgen. Foran meg har jeg en ca 10 - 11 timer lang flytur med Singapore Airlines til Singapore. Etter ca 4 timers ventetid er det så tid for å sette seg på Silk Airs flyvning til Cebu City i Filippinene. Til sammen fra Værnes tar reisen til Cebu ca 24 timer og 45 minutter. Sist jeg reiste tok tilsvarende rute over 41 timer pga at jeg måtte overnatte i København. Prisen på i underkant av kr 4.700,- fra avreise Værnes er det ikke noe å si på.

I Cebu blir jeg møtt av min kjære, og det er det jeg har gått og ventet på i 4 måneder nå. Det skal bli så utrolig deilig å se henne igjen! Sist gang vi så hverandre var også på Cebu airport, og det var veldig tungt å se henne gå da jeg måtte gå inn i avgangshallen. Jeg må innrømme at jeg satt på kofferten og tørket tårer da jeg var i køen på innsjekkinga. Jeg savnet henne veldig da, og savnet har ikke blitt mindre i den tiden som har gått siden jeg kom hjem. Derfor blir det ubeskrivelig godt å få lov til å holde henne i mine armer igjen. Der er det godt å ha henne, og det er der hun hører hjemme. Vi er like gamle, og vi har virkelig funnet noe hos hverandre. Det skal bli spennede å bruke noen måneder på å utforske hvordan forholdet vil utvikle seg.

Vi kommer til å tilbringe tre koselige og rolige dager i Cebu, før vi tar flyet med avreise til Cagayan De Oro (CDO). Den første tiden i CDO vil gå med til å ordne opp i leiligheten jeg har leid. Det er en leilighet over to etasjer, med stue, kjøkken og toalett i første etasje, og to soverom og bad i andre etasje. I andre etasje er det også en liten balkong, slik at det er mulig å sitte ute og nyte varme dager, kvelder og netter. Leiligheten er umøblert, så jeg må få tak i litt møbler og annet utstyr. Satser på en enkel innredning, men jeg gleder meg til å dra på shopping med min kjære. Det blir koselig å skape et hjem som skal være mitt i 7 måneder. Min kjære har egen leilighet, men vi kommer til å tilbringe veldig mye tid sammen, så min leilighet blir på en måte også vår leilighet.

Når det nærmer seg avreise er det selvfølgelig også vemodige følelser å kjenne på.

Det å reise bort i 7 måneder er mest spennende og utfordrende, men selvfølgelig har det også sin pris ved at det blir tilsvarende lenge til jeg ser mine barn og min nærmeste familie og gode venner igjen. I hvert fall er det en umulighet å være fysisk til stede i samme rom, men med dagens teknologi føles det jo ganske nært når man kan prate og se hverandre på for eksempel Skype eller Face Time. Tidsforskjellen på 7 timer (6 timer når Norge har sommertid) gjør jo sitt til at det det ikke er så mange timer hver dag som det passer å snakke med hverandre, men dette skal gå bra. Når for eksempel min datter kommer hjem fra skolen kan vi ta en prat. Det vil være godt ut på kvelden hos meg da, og da kan det jo være koselig å prate sammen. Min mor har både iPhone og iPad, og har lært seg å bruke både Skype og Face Time, så det er god mulighet for å ha hyggelige samtaler. Gratis er det jo også når man er tilknyttet trådløst nettverk, så det er jo kjempeflott :-)

Den siste uken før avreise vil få et skjær av oppbrudd. Jeg tok farvel med Rørvik Gospelkor sist torsdag, og koret vil jeg virkelig savne når jeg er borte. (ps: ikke gå glipp av konserten i Samfunnshuset 7. oktober. Den blir skikkelig bra! Selv uten meg ;-)) Mandag er det møte i fotoklubben, og tirsdag gleder jeg meg til et hyggelig samvær med noen av mine næreste venner. Onsdag samler jeg mine aller nærmeste til en hyggelig stund med taco, og det blir liksom avskjedsfesten. Forrige helg hadde jeg avskjedsfest med andre gode og nære venner, siden de reiser bort denne helgen og blir borte til etter min avreise. Torsdag og fredag blir pakkedager, og vil også bli brukt til å stikke innom og si farvel til andre nære venner og kjente. Jeg tar med meg kun en koffert, så selve pakkingen vil ikke ta lang tid. Fredag ettermiddag tar jeg farvel med Rørvik for en stund, og når jeg kommer tilbake har en vinter kommet og gått uten at jeg har kjent på kulden. Tenk det! Det skal bli så deilig :-)

Tiden fram til avreise blir fylt med spent forventning og litt vemod.

Inspirasjon

Hva er det som gir meg inspirasjon til å reise på et lengre utenlandsopphold?

Svaret på det spørsmålet er mangesidig. I utgangspunktet har jeg i mange år drømt om å tilbringe vinteren i et varmt land. Det er dette som jeg kan si er det grunnleggende og opprinnelige i drømmen min. En sterk motvilje mot den norske vinteren har gjort sitt til at denne drømmen har fått mer og mer næring i de senere årene, og for meg har vinteren blitt tyngre og tyngre å komme igjennom. Jeg tror jeg har hatt et hint av vinterdepresjon de siste årene. Jeg har tenkt at når jeg ble pensjonist,... da!!!! Men det er ca 20 år til jeg er pensjonist, og jeg kjenner nå at det blir alt for lenge å vente i 20 år på dette. 

Hva fikk meg til å ta bestemmelsen nå? Det var flere faktorer som utløste dette. Jeg har en tid følt at jeg rent trosmessig ikke lenger hørte hjemme i den kirken jeg jobbet i. Jeg trivdes godt i jobben som kirkeverge og kirketjener, og hadde veldig gode kolleger og et godt arbeidsmiljø sammen med Dan, Jan, og Inge. Men tanken på å skifte beite hadde modnet en tid, men da trodde jeg ikke at jeg skulle reise utenlands. Fjoråret ble på mange måter vanskelig for meg med samlivsbrudd, og i tillegg kom hendelsene på Utøya der min sønn var midt oppi det. Heldigvis ble ikke vi blant dem som mistet noen, men slike ting setter spor hos alle familier som hadde noen der.

Høsten og vinteren 2011/2012 var det en del ting som gjorde at jeg mistet motivasjonen for den jobben jeg hadde i menigheten, og da jeg tok den endelige avgjørelsen om å si opp jobben, så hadde jeg ingen ny jobb i sikte. Jeg fulgte med jobbmarkedet, men sakte men sikkert kjente jeg at nå var det tid for noe helt nytt. Drømmen om varme strøk var der selvfølgelig hele tiden, men egentlig ikke som noe konkret. En magefølelse sa meg at jeg skulle se til Filippinene, og dermed kom jeg etter hvert i kontakt med en som rørte ved mitt hjerte. Det begynte å materialisere seg en mer konkret drøm om det varme landet, og jeg reiste til Filippinene i mai i år for å treffe min venninne og oppleve litt av dette landet. Både landet og damen gav mersmak, så når jeg dro derfra så var jeg bra bestemt på å reise tilbake til høsten.

En viktig inspirasjon er det å gi meg selv nye utfordringer!

Som jeg skrev om i et tidligere blogginnlegg, så satser jeg nå på skriving. I tillegg til oppstart av mitt nye firma blir dette den store utfordringen for meg; det å finne historiene, oppsøke folk, og fortelle deres historie på en troverdig måte. Jeg kjenner at dette vil utvikle meg enda mer som person. De som står meg nærmest vet at det siste årets hendelser har forandret meg mye som person. Jeg tenker da spesielt på troen på at jeg kan få til det jeg bestemmer meg for. Jeg har kort og godt fått troen på meg selv på en helt annen måte enn før. Dette er en god følelse, og det gjør at jeg ikke ser i det hele tatt mørkt på å klare å livnære meg og oppholde meg i Filippinene i bortimot 7 måneder.

Det vanskelige med å reise bort for en så lang periode er jo selvfølgelig å forlate sine nære og kjære, familie og venner. Men jeg har alltid hatt den holdningen at så lenge jeg vet at mine har det bra, så trenger jeg ikke å være fysisk nær hele tiden. Selvfølgelig har jeg ikke vært borte så lenge før, men med dagens teknologi så kan man jo holde tett kontakt hele tiden hvis man ønsker det. Det blir bare den fysiske kontakten som en varm klem kan gi som mangler. Får vel satse på å bli enda rausere med klemmene når jeg kommer hjem :-)

En inspirasjon er selvfølgelig sjansen til å lære nye mennesker å kjenne; det er utrolig givende og viktig!

Reportasjer

Jeg skal lage noen reportasjer før jeg drar.

Nå er det under to uker til jeg setter meg på WF741 på Rørvik lufthavn, og starter på reisen som ender opp i Cagayan De Oro (CDO), via tre dager i Cebu. Jeg gleder meg veldig til å komme i gang med denne reisen som vil vare i bortimot 7 måneder. Tiden i Filippinene vil bli en berikelse for meg, uansett hva som hender. Jeg kjenner at dette skal gå bra, selv om det er mange utfordringer som møter meg på mange plan. En av utfordringene blir å lage reportasjer som jeg skal selge inn til aviser og magasiner både i Norge og i resten av den engelskspråklige verden. Som en liten test på dette har jeg bestemt meg for å lage tre større artikler før jeg reiser, og prøve å selge inn disse til relevante media.

Først ut er en tur til Leka for å videreutvikle en artikkel jeg tidligere har laget for Ytringen da jeg hadde et vikariat der i august. Det er en artikkel om to stykker som flyttet til Leka fra Oslo, og som driver et nettsted som forteller om Norge for resten av verden. Thor News er et nettsted som har blitt veldig populært blant annet for en del norsk-amerikanere, men også for mange andre over hele verden. Jeg tenker at dette er interessant for lesere også andre steder enn her i Ytre Namdal. Derfor tenker jeg å videreutvikle denne artikkelen med en bredere presentasjon av Leka, i tillegg til historien om bymenneskene som flyttet ut på den "ytterste nøgne ø" på Trøndelagskysten. Jeg tenker å få denne artikkelen på trykk i Adressa, men det er mulig jeg prøver meg på en av de landsdekkende avisene. Vi får se...

Den andre artikkelen jeg tenker å lage er en om en kar som driver med kultivering av fiskevann her i Vikna. I tillegg til at denne artikkelen vil komme på trykk i Ytringen, satser jeg også på å skrive en versjon som jeg vil selge inn til ett av bladene som tar for seg jakt og fiske. Dette er en spennende reportasje som i utgangspunktet ligger litt utenfor mitt interesseområde, men det er også litt av poenget med å være freelance journalist. Man må ha evnen til å sette seg inn i nye fagområder og formidle disse på en troverdig måte til lesere som har en spesiell interesse for nettopp dette fagområdet. Denne utfordringen vil jeg møte i rikt monn når jeg skal gå i gang med å lage reportasjer i Filippinene, men det ser jeg ikke mørkt på. Det blir spennende og veldig berikende å oppleve at jeg får det til. For det gjør jeg!

Det er artig å lage reportasjer som folk liker å lese!

Den tredje artikkelen jeg tenker å lage før jeg drar, handler om noe som står meg nærmere rent fagmessig. Det er en spennende ting som skjer i forbindelse med arbeidet med å få opp ny kirke på Rørvik etter brannen tidligere i år. Hva det er vil jeg ikke gå ut med ennå, men i neste uke skal jeg lage en reportasje som vil komme på trykk i Ytringen, men jeg vil også selge den inn til Vårt Land. Jeg vet at denne artikkelen vil være veldig relevant å få på trykk i denne avisen, så det blir spennende å se hva de synes om den. Det vil bli en artikkel som passer inn i helgeutgaven av avisen, enten fredag eller lørdag. 

Som du ser så har jeg litt å ta tak i før jeg reiser, i tillegg til alt det andre av forberedelser til reisen. Jeg satser på at når jeg setter meg på flyet så er det med visshet om at jeg har fått gjort det jeg skulle før jeg dro, og dermed kan jeg gå fremtiden i møte med åpent sinn og pågangsmot. Det vil bli rart å forlate sine nærmeste for en så lang periode, men jeg kommer helt sikkert tilbake som en sterkere og klokere person. Jeg vil oppleve mye, både av glede og utfordringer, og jeg må selv klare å ta alt jeg får i fanget av utfordringer. Det vil helt sikkert utvikle meg som menneske, og jeg ser fram til å sprenge noen grenser for hva jeg trodde jeg kunne få til.

Å lage gode reportasjer er det jeg skal leve av når jeg er på min reise, og også i tiden etter at jeg kommer hjem.

Å skrive er en glede

Det å skrive vil bli en viktig del av resten av mitt liv...

Jeg har bestandig hatt lett for språk, både norsk og engelsk. Det var mine favorittfag på skolen, og jeg fikk gode karakterer. Når jeg ble voksen, så prøvde jeg meg etter hvert som skribent gjennom å ta oppdrag for lokalavisene. Jeg leverte artikler til Ytringen og Namdalsavisa med ujevne mellomrom i noen år, og for 10 - 15 år siden skrev jeg mer aktivt for Ytringen gjennom at jeg tok på meg helgevakter. Jeg likte å skrive, men slet litt med at jeg hadde hemninger i forhold til å ta kontakt med intervjuobjektene. Hadde bestandig en litt uggen følelse av at jeg trengte meg på. Dette var selvfølgelig bare noe som var oppe i mitt hode. Sannheten er jo at de aller fleste som blir intervjuet i lokalavisa synes det er positivt å få publisitet om det de holder på med.

Ikke mye skummelt å intervjue denne karen :-)

Jan Erik Wedde har startet nytt rørleggerfirma på Kolvereid.

Dette utslaget av dårlig selvtillit er noe jeg har slitt med i hele mitt liv, og det ga seg altså dette urasjonelle utslaget at jeg kviet meg for å ta kontakt med folk når jeg var ute på oppdrag. For ca 10 år siden startet jeg i jobben i Vikna menighet, og etter hvert ble det mindre og mindre skriving for Ytringen. En periode startet jeg med skriving av dikt. Dette holdt jeg på med i et par år, til det var noen som stengte kilden jeg skulle få inspirasjon fra. Den kilden har ikke åpnet seg helt ennå, men det vil jeg jobbe med i tiden framover. Jeg tror månedene jeg står foran vil gi inspirasjon og kreativitet også på dette feltet. Det var en som fortalte meg at jeg har vært en annerkjent skribent i et tidligere liv. Jeg kjente fysisk på kroppen at det var sant. Jeg ble helt nummen fra topp til tå når hun sa det. Så det så!! :-)

Nå har jeg fått en helt annen selvtillit til å skrive!

Når det gjelder min dårlige selvtillit, så har det skjedd store endringer det siste drøye året. Jeg har gjennomgått personlige prosesser som gjør at jeg står mye stødigere i meg selv, og jeg har en helt annen trygghet på hvem jeg er, hva jeg vil, og ikke minst hva jeg ikke vil i livet mitt. Dermed går jeg nye situasjoner i møte på en helt annen måte i trygghet for at jeg KAN og jeg VIL gjøre det jeg har satt meg fore. Det ville vært uproblematisk for meg å banke på kongens dør og be om et intervju! Etter å ha jobbet i 5 uker som journalist i Ytringen i sommer så kjenner jeg at det faller meg utrolig mye lettere å skrive, og ikke minst at det ikke lenger føles beklemmende og skummelt å ta kontakt med folk for å avtale ett intervju. Denne opplevelsen av en større mestring gir meg god selvtillit på at jeg skal klare å livnære meg av skrivingen når jeg kommer til Filippinene om drøye to uker. 

Min kjære er selvfølgelig usikker på om dette er noe jeg kan leve av, men jeg er helt overbevist om at det skal gå veldig bra. Det er bare fantasien og dørstokkmila som kan hindre meg i å finne noe å skrive om, og å finne kjøpere av mine artikler i Norge og i engelsktalende utland. Det finnes blader og nettsider for alle bransjer og sære interesser, uansett hva du ønsker å skrive om. Det er bare å gjøre det! Så enkelt er det faktisk. Jeg vet at jeg kan skrive, jeg vet at jeg kan finne temaer og vinklinger som lager gode historier. Dermed er det faktisk bare å sette i gang! Jeg gleder meg :-)

Jeg har mye kreativitet i meg, og skrivingen er noe jeg føler jeg behersker. Jeg skulle gjerne hatt utdannelse i faget. Vi får se hva tiden bringer. Hvis du tar en titt på nettsiden til mitt nye firma så vil du se at jeg tilbyr mye forskjellig kreativ hjelp til den om ønsker det. I tillegg til skrivingen har jeg stor glede av å fotografere, og i kombinasjon med skrivingen gir dette gode muligheter for å skaffe seg et levebrød. Jeg har muligheten til å lage hele artikkelen selv, og er ikke avhengig av hjelp til å ta de gode bildene. Dermed blir jeg veldig fleksibel og kan lage artikler når som helst og hvor som helst. Det gjelder bare å ha troen på seg selv, og dere som har giddet å lese så langt har kanskje skjønt at det har jeg etter hvert fått ;-) 

Denne karen traff jeg på gata i London. Han solgte "The Big Issue"

som et alternativ til litt mer tvilsomme måter å skaffe seg inntekter på.

Jeg skulle ønske jeg hadde tatt meg tid til en prat med bladselgeren. Det er helt 

sikkert en sterk historie han har å fortelle. Slike historier fortjener å bli fortalt!

Noen vil helt sikkert oppfatte dette som skryt, men "so what?". Det er viktig å skryte av seg selv, og fortelle for seg selv og andre hva man er god på. Det er slutt på den tiden da jeg sto med lua i hånden og følte behov for å unskylde meg for at jeg var god på noe. Jeg er god på mange ting! Dette er ikke det samme som selvgodhet, men det er en sunn erkjennelse av egen verdi! Jeg skulle gjerne hatt denne erkjennelsen mye tidligere i livet, men for dere som er yngre så kan det jo være godt å høre at det er en del fordeler med å bli eldre også. Gjennom livserfaring på godt, og ikke minst på vondt, har du en mulighet til å bli bedre kjent med deg selv. Husk at det som ikke knekker deg, gjør deg sterkere! Take my word for it ;-)

Jeg vil skrive om det jeg opplever, det jeg ser rører seg rundt meg, ja om livet i dets mange fasetter!

Forberedelser..

Det er mye å forberede når man skal reise bort i flere måneder

Ikke det at jeg skal ha med meg så mye i kofferten, men det er ting som må ordnes før jeg drar. Som for eksempel å avslutte sesongen for gravstellet jeg driver gjennom mitt firma Gravstedservice. Jeg fikk høstblomstene i dag, og har brukt dagen til å rydde bort sommerplantene og plante høstplanter på begge kirkegårdene på Rørvik. Det er disse to kirkegårdene jeg steller flest graver på, så det største arbeidet er dermed gjort. I morgen vil jeg ta turen ut til Garstad kirkegård og til Valøy kirkegård for å avslutte stellsesongen der også. I tillegg vil jeg rette opp en gravstein på Valøy kirkegård.

Jeg planlegger å kjøre innom kirkegårdene på Torstad og på Kolvereid og gjøre siste innsats for sesongen der. På kirkegården på Kolvereid er det min datter som har hatt ansvaret for vanning og luking av stellegravene. En oppgave hun har skjøttet på en fin måte. Det er vel dermed tid for å betale ut lønn nå da :-) Jeg har rettet opp en gravstein på Rørvik i dag, og jeg fikk jammen også tid til å vaske en gravstein som skal pusses opp senere. Effektiv i dag ja!

Jeg har også en del å gjøre i forbindelse med mitt nystartede firma Solid Media og Marketing. Blant flere tjenester jeg tilbyr er design og utforming av menighetsblad en av dem, og i kveld har jeg startet på jobben med å lage ett nytt nummer av Viknanytt, menighetsbladet for Vikna. Dette bladet har jeg laget i min tidligere jobb som kirkeverge i Vikna, og jeg har nå fått i oppgave å fortsette med å lage bladet, noe jeg er takknemlig for. Jeg har som mål å lage menighetsblad for flere menigheter, og jeg har sendt ut en del tilbud som jeg håper jeg får tid til å følge opp før jeg reiser.

Firmaet tar jeg med på reise. Mye kan gjøres nettbasert.

Mye av det Solid Media og Marketing tilbyr kan gjøres uavhengig av hvor jeg befinner meg i verden, så lenge jeg har tilgang på nett. Gjennom e-post kan jeg motta og sende dokumenter og filer hvis jeg for eksempel skal lage menighetsblad. Dermed håper jeg at jeg kan skaffe meg en del inntekt mens jeg er i Filippinene i vinter.

Jeg har i tillegg planer om å få laget tre nyhetsartikler før jeg reiser, men det begynner å bli knapt med tid. Disse artiklene planlegger jeg å selge til noen større aviser og magasiner, blant annet Adressa, Vårt Land, og et blad i sjangeren jakt og fiske. Siden jeg planlegger å publisere artikler i denne typen media mens jeg er i Filippinene, så hadde det vært morsomt å teste ut om jeg får det på trykk før jeg drar. Det vil jo også bidra positivt til reisekassa. I forbindelse med en av artiklene skulle jeg gjerne vært en tur tilbake til Leka for å snakke mer med mine nye venner i thornews. 

I tillegg til alt dette, så kjører jeg taxi innimellom. Skal ha vakt fra onsdag kveld til torsdag kveld, og håper på en del kjøring slik at jeg får spedd på inntektene før jeg drar. Har kjørt taxi de fleste helgene siden midt i juli, men nå til helga skal jeg ha fri. Siste taxihelg blir siste helgen jeg er hjemme før jeg legger ut på min store reise. Det er mange jeg skulle ha avlagt en liten visitt før jeg drar, men det blir knapt med tid ser jeg... Må prioritere de nærmeste.

I morges tok jeg en bestemmelse for hvilken leilighet jeg vil velge å bo i når jeg kommer til Cagayan De Oro (CDO) Det blir en leilighet med to soverom, kjøkken og stue. Den ligger i uptown CDO, og skal være ganske så fin. Den er umøblert, så jeg må få tak i litt møbler. Prisen var det ikke noe å si på, ca kr 1100,- pr måned. Hadde lyst på en annen, helt ny leilighet, men den ville kostet meg rundt kr 4000,- pr måned, så det ville blitt vesentlig dyrere selv om den er møblert. Blir spennende å se leiligheten, og starte innredningen. Blir hyggelig å dra på handletur med min kjære!

Som du ser så er det mye å gjøre før min reise, så jeg kommer til å ta meg noen dagers ferie når jeg kommer nedover, og slappe av etter noen hektiske måneder siden jeg var der sist.

Varmen, kjærligheten, og nye utfordringer!

Varmen, kjærligheten, og nye utfordringer!

Nå har jeg tatt et nytt steg inn i bloggverdenen. Jeg har tidligere prøvd å blogge litt, men har ikke helt funnet formen. Spørsmålet har vært om jeg skal blogge på norsk eller på engelsk. Siden jeg står i ferd med å gå inn i noe nytt og spennende i de neste 7 månedene, så har jeg fundert litt på om jeg skal blogge om mine opplevelser. Livet og kjærligheten er jo spennende nok, så jeg prøver meg :-)

28. september setter jeg meg på flyet, først til Værnes, så til Cebu i Filippinene. Etter 3 dager i Cebu, går turen til Cagayan De Oro (CDO) i Nordre Mindanao. Denne plassen vil være mitt bosted de neste ca 7 månedene, og min base for å utvide min horisont og teste ut mine evner som freelance journalist og fotograf.

CDO er en by med ca 900 tusen innbyggere, og er en by med god infrastruktur og tilgang på det aller meste som jeg er vant med å finne i vestlige byer. Her er det flere store kjøpesentre, et stort utvalg i restauranter, hoteller, barer, og det aller meste som du forventer å finne i en stor by.

Som freelance journalist blir det en utfordring å finne de gode historiene som er salgbare i vestlig media. Jeg kommer til å lage både artikler som er rettet mot norske media, og artikler som er rettet mot engelskspråklige media over hele verden. Her er det egentlig bare fantasien som setter begrensninger for hva man kan skrive om, og hvem som skal lese det. 

Under mitt første opphold i Filippinene i mai 2012, så fikk jeg med selvsyn se at dette landet er fullt av kontraster. Alt fra paradislignende feriesteder som kan gi gode artikler til reisemagasiner, til politikk, sosiale spørsmål, nyheter, sport osv. Her er det mye å "skrive hjem om" :-)

Jakten på kjærligheten...

På det personlige planet så står jeg også fremfor noen spennende måneder. Jeg har funnet en kjærlighet som berører meg på en måte som jeg ikke er berørt tidligere i mitt liv. Det vil bli rikt å være sammen i disse månedene, og kjenne mer på våre følelser for hverandre. Men det er også ting som vi ikke har kontroll på som kan gjøre livet vanskelig for oss...vi får se hva livet bringer oss av utfordringer, og ta det som det kommer. Er kjærligheten sterk nok, så tåler den alt.

Den egentlige og opprinnelige grunnen til at jeg reiser til Filippinene er drømmen om å slippe unna norsk vinter. Jeg har hatt tanker om å gjøre dette når jeg ble pensjonist, men jeg gidder ikke å vente i 20 år på å realisere drømmen. Etter å ha møtt dette flotte mennesket, ble det lett å velge Filippinene som det landet jeg skulle realisere drømmen i. Det skal bli så utrolig herlig å slippe å fryse! I Filippinene finner jeg en varme som passer meg, på mange måter. Utfordrende blir det, helt klart! Men med godt mot, og sunt bondevett, skal det gå veldig bra. Når jeg har ei hand å holde i, så går det enda bedre :-)

Følg mine oppdateringer på bloggen utover høsten og vinteren, jeg vil skrive om landet, folket, og kjærligheten.