Billig alkohol

I Filippinene er det veldig billig alkohol, men flatfylla er fraværende

Det er mange forskjeller mellom Norge og Filippinene, og en av dem er forholdet til alkohol. Her får du  kjøpt en litersflaske Brandy (tilsvarende Konjakk) for litt over 10 kroner. I Norge koster tilsvarende ca 2-3 hundre kroner og oppover så vidt jeg vet. Selv om folket i Filippinene i sin alminnelighet er svært religiøse, så har jeg ikke inntrykk av at alkohol er bannlyst av den grunn. Det nytes alkohol i hjemmet og på utesteder, men i motsetning til i Norge så er det svært lite eller ingenting å se til flatfylla. Mens du på lille Rørvik en sen fredags- eller lørdags kveld kan føle det utrygt å bevege deg ut i gatene pga folk som er mer og mindre dritings og raver rundt i gatene, så føles det faktisk mye tryggere her i Cagayan De Oro med sine rundt 900 tusen innbyggere. Selvfølgelig er det andre ting man bør være på vakt for her, men fyllevold er altså ikke en av dem.

Det drikkes til dels mye her i landet, og det er sikkert mange som har et usunt forhold til alkohol her også. Men det er generelt roligere forhold der det drikkes. Folk her er veldig glad i å danse, og jeg tror at det har en positiv effekt på alkoholforbruket. Som jeg har skrevet om i tidligere blogginnlegg så har de en ordning med danseinstruktører på de fleste utesteder der dans er naturlig. Disse DI`ene gjør antakelig en viktig jobb med å få folk opp for å danse i stedet for bare å sitte å drikke. Jeg tror en slik ordning kunne hatt positiv effekt i Norge også. For den som er litt sjenert for å by opp til dans, eller den som ikke føler at han behersker dansingen så godt, hadde det vært gull hvis noen kom og bydde opp til dans. Så kunne man også lære seg noen steg mens man hadde det artig på dansegulvet!

Det er mange fine utesteder i CDO, blant annet denne baren som spiller mye jazz.

Man skal passe seg for å være for bastant i påstandene når man tar opp et slikt tema som hvilket forhold folket i forskjellige land har til alkohol. Men etter til sammen snart to måneder i Filippinene så er i hvert fall min erfaring at alkohol generelt nytes på en mer behersket måte her enn i Norge. I kveld skal jeg på Halloweenfest på utestedet Stars. Der kommer det sannsynligvis til å bli full fres med dansing til to band til langt på natt, og kelnerne bærer jevnt og trutt alkohol rundt til bordene. Men jeg forventer at selv om stemningen er høy, så vil folk etter hvert forsvinne fra lokalet i rolige og fredelige former. De gangene jeg har vært der har jeg aldri sett antydning til ufred og bråk. Det er tjo og hei og hæla i taket med store smil. Allsangfaktoren er også høy, og folket er med.

Alkohol og alkoholpolitikk

Vi er vant med at det diskuteres alkoholpolitikk i Norge, og motsetningene står som regel mellom de som vil ha lavere priser og bedre tilgang, og de som vil begrense alkoholforbruket med høyere priser og begrenset tilgang. Ut fra det jeg ser her, så fungerer jo lave priser og god tilgang godt i forhold til flatfylla. Men jeg er ikke overbevist om at det er en god ide å gå i den retningen i Norge. Etter min erfaring er det en utbredt ukultur i Norge der det å drikke seg dritings er målet. I min oppvekst var det hjemmebrenten som var dominerende og du ble sett litt rart på hvis du var forsiktig med alkoholen på festen på lokalet. I en sånn setting tror jeg det hadde vært lite lurt å pøse på med billig alkohol og bedre tilgang. Har en mistanke om at det ville ført til mere negative ting i forbindelse med fylla.

Jeg tror det handler om at det i Filippinene er en drikkekultur der det å være dritings ikke er målet. Hadde vi hatt samme kulturen i Norge også, så hadde det kanskje stilt seg annerledes. For egen del så må jeg innrømme at jeg drikker mer her enn hjemme. Det har selvfølgelig med pris å gjøre, og det at jeg går oftere ut på utesteder enn når jeg er hjemme. Men jeg er ikke mer beruset her enn hjemme i Norge. Det føles mer naturlig å ta seg en rom og cola en kveld her enn når jeg er hjemme.

En hyggelig kveld ute på byen :-)

Jeg trives fremdeles godt i Filippinene, og det er veldig godt å slippe å føle vinteren på kroppen. Jeg tror jeg må være laget for å bo i dette klimaet siden jeg ikke kjenner med et fiber i kroppen at jeg savner vinter og kulde. Det er bare helt utenkelig for meg at det skulle bli et savn. Jeg respekterer fullt ut at andre føler det annerledes, men for meg gir dette klimaet en helt annen livskvalitet enn jeg opplever på vinterstid hjemme. Jeg er bra sikker på at jeg kommer til å fortsette å tilbringe store deler av vinteren i varme strøk så lenge jeg har liv og helse til å klare meg selv.

Jeg håper at Ultimate Power Profits skal være med på å realisere den drømmen for meg. Du har kanskje en drøm du og? Ta en titt da vel? Se her!

I morgen går turen til Bohol for å lage artikkel.

Nyt din alkohol, men styr unna flatfylla :-)

Første møte med døden i Filippinene

Det er ikke så dramatisk som det kan høres ut, men i dag var jeg på et gravsted og så hvordan folk behandles forskjellig, også i døden.

Med varmt og deilig vær fant jeg ut at jeg skulle gå meg en søndagstur. Arlyn er bortreist sammen med familien et par dager, så denne turen måtte jeg ta alene. Ca 3 kilometer fra der jeg bor ligger Cagayan De Oro Gardens. Det kan ved første øyekast se ut som en fin park, men når du kommer inn i parken så ser du at det er gravminner rundt omkring på gressplenene. Det er ikke støtter som vi er vant til i Norge, men granittplater på ca 40x40 cm som ligger nede i gresset for å markere graven. Disse platene var spredt litt rundt omkring, men det var sikkert et system i det.

Jeg tror at på dette gravstedet er det de bedrestilte som er gravlagt, og det var også noen få unntak fra gravplatene. Men det er tydelig at det er forskjell på de rike også. Noen steder var det tykkere plater som hadde størrelse som hele gravstørrelsen, altså ca 2 m x 80 cm. I tillegg var det noen mausoleer der. Det var hus der granittkister sto oppstilt i en stue, og det var rom for at folk kunne samles der.

Her er et panoramabilde fra et av utkikspunktene på gravstedet, og husene du ser er mausoleene.

Her er det tydeligvis et ektepar som har fått sitt mausoleum. 

Det som også var litt annerledes enn det vi er vant med i Norge, er at noen folk drar til disse gravstedene og slår seg ned med en piknikk ved graven til den kjære avdøde. Det hadde vel vakt litt oppsikt hvis folk gjorde det i Norge, men jeg synes egentlig at det var fint. Da er man jo samlet ved graven for å minnes sin kjære, så da kan man like godt gjøre en fin stund ut av det. Det er egentlig helt naturlig, og det henger sikkert sammen med at de har andre skikker ved begravelser også. Den avdøde ligger på det vi kaller for likstrå i flere dager, og familie og venner samles over flere dager for å ta farvel med avdøde. Det spises og drikkes, og man minnes den avdøde med latter og tårer. Tror det er litt mer åpenhet om døden her enn i Norge. Etter min mening har døden blitt for institusjonalisert i Norge, og det er ikke bare av det gode tror jeg. Ved at familien blir mer deltakende i prosessen fram til begravelsen, gir det også sorgen et naturlig utløp. Det vil de fleste tjene på i det lange løp.

Familien er samlet ved graven.

Som tidligere kirketjener har jeg et nært og avslappet forhold til døden.

Når jeg er ute og reiser så er det bestandig interessant å se hvilken ramme man legger rundt døden og gravstedene i de forskjellige landene. Har ikke sett så mye på det her i Filippinene ennå, men vi kjørte forbi et gravsted som så ganske kaotisk ut. Det var veldig mye betong der. I likhet med f.eks i England så er det ganske vanlig at minnesmerket er en betongstøpt tykk plate på størrelse noe større enn en kiste. På en del gravsteder så har disse en tendens til å gi et litt uryddig uttrykk på gravstedet, særlig der det tydeligvis ikke er lagt all verdens med penger i vedlikehold av gravstedet. 

Sånn sett har vi veldig ryddige gravsteder i Norge. Men en ting jeg savner på de fleste gravsteder i Norge er at det blir brukt mer penger på forskjønnelse. Når det tegnes gravsteder i Norge, så legger arkitektene inn fine vannposter og ryddige anlegg for avfall i planene, men når kommunene skal spare penger så ender man ofte opp med en vanlig kran og en søppeldunk. Dette gir gravstedene et lite verdig inntrykk. Det gravstedet jeg besøkte i dag var mer påkostet og kan vel ikke tjene som noe eksempel på hvordan de fleste gravsteder ser ut i Filippinen. Men jeg synes at man i Norge kunne lagt mer vekt på det estetiske inntrykket på gravstedene for å oppnå en litt opphøyet verdighet på gravstedet i forhold til andre offentlige parkanlegg.

Et godt eksempel på at det går an å pynte litt ekstra på et gravsted.

En liten kommentar til mitt forrige blogginnlegg, der jeg nevnte noe om arbeidstempo. Jeg vil nyansere bildet litt ved å si at det slett ikke er alle som jobber sakte. Det bygges to nye leiligheter i tverrenden av rekkehuset jeg bor i, og disse snekkerne får ting til å skje fort. De jobber hardt og raskt og det er ikke så lenge siden de startet, og leilighetene skal stå ferdig om ca 1 måned. Det varme klimaet kan jo også gjøre sitt til at det kan gå litt sakte i svingene for de som skal jobbe ute med fysisk arbeid.

Ellers vil jeg nok en gang henlede oppmerksomheten mot Ultimate Power Profits Jeg har jobbet en del med å sette meg inn i dette spennende prosjektet i det siste, og det ser skikkelig lovende ut for den som ønsker å tjene gode penger på internet. Ta kontakt for mer info. I løpet av de nærmeste dagene vil dette firmaet "ta av", og de som har blitt medlemmer får utbetalt sine første kommisjoner.  Det lønner seg å være tidlig ute. Se min hjemmeside www.solidmediamarketing.no for mer informasjon. Det koster bare 10 dollar i måneden å være med (ca 58 kroner).

Jeg takker for en fin søndag, og møtet med døden i Filippinene.

Litt om livet i Filippinene

Livet mitt i Filippinene har snart nådd sin første måned

Jeg kom til Filippinene 30 september, så det nærmer seg en måned siden jeg kom hit. Foreløpig er det ikke mye som har skjedd, siden jeg har brukt tid på å etablere meg. Det er også krevende å finne en struktur på hverdagen slik at det blir satt av tid til jobbing. Jeg har kommet i gang med arbeidet med artikkelen om den flotte og spennende øya Bohol. Jeg har skrevet mye av artikkelen, men etter signaler fra en aktuell utgiver vil jeg skrive om en god del på artikkelen. Jeg vil også dra til Bohol i neste uke for å se og oppleve mer, og ikke minst ta mange flere bilder. Må levere 10-15 gode bilder til artikkelen. Jeg er usikker på hvor lenge jeg blir på Bohol. Arlyn er mye opptatt på annet hold de nærmest 3-4 ukene, så jeg tar den tiden jeg trenger. Det er jo en del av opplevelsen det også, å reise litt rundt på egen hånd slik at jeg må finne ut av ting selv uten å ha henne som støtte til alt. 

Jeg regner med at jeg leier meg moped/motorsykkel for å farte rundt med på Bohol. Dette er rimelig, og jeg kan styre helt selv hvor jeg vil dra og når. Chocolate Hills er et must å få med denne gangen. Må vel få tatt noen bilder av en av de mange kirkene på øya også, samt et av de mange vakttårnene som spanjolene satte opp på 1700-tallet. Vil også oppsøke noen av de som driver med ekstremsport for å få tatt noen bilder.

Ellers er det interessant å se på likheter og forskjeller mellom Norge og Filippinene. Det er mye og mangt i hverdagen som er annerledes på godt og vondt.

Som et eksempel på hvordan man gjør det i Filippinene og ikke i Norge kan jeg bruke mitt eget nabolag som eksempel. Jeg bor i den nærmeste av leilighetene i det gule rekkehuset. Leilighetene er fine, men de står midt i et ganske shabby strøk. Dette er ganske typisk her nede. Hoteller og fine hus settes opp midt i "dårlige" strøk. Det ser ut som det mangler reguleringsplaner slik vi er vant med å ha i Norge. Dette fører til at den som er så heldig å eie en tomt kan sette opp hva han vil på tomta, etter det jeg kan forstå. Vår husvert som var så smart å kjøpe tomta for mange år siden sitter nå på en betydelig verdi, da tomteprisene i det området jeg bor i har gått veldig opp de siste 5 årene. I nabolaget er det det vi ville kalle rønner på den ene siden av gata, og et helt nytt og flott leilighetshotell, samt et stort, flott og dyrt boligområde på den andre siden av veien. Fattig og rik bor veldig nært hverandre her. Jeg er litt forsiktig med å gå ut alene sent på kvelden i gata jeg bor. Tror ikke de er så veldig farlige de som bor her, men det er en del av veien som er veldig mørk på kvelden, så det er greit å være litt forsiktig. Folkene som bor i gata ser ut til å ha det greit, men har en lav levestandard etter vår målestokk. Men jeg har likevel en mistanke om at de ikke er så mye mindre lykkelige enn oss rike nordboere.

Filippinene har også mange positive sider

En stor og positiv forskjell i Filippinenes favør opplever du når du går på de fleste dagligvarebutikker. Her er ferskvarediskene og hyllene med frukt og grønt noe helt annet enn det man er vant til å finne i Norge.

Utvalget av både fisk, kylling, kjøtt, og frukt og grønt er veldig stort her i forhold til hjemme i Norge. Cagayan De Oro er en by med folketall omtrent som Oslo, men jeg tror ikke du finner slike ferskvaredisker i noen butikker i Oslo som du gjør i CDO. En annen ting som jeg synes er spennende med dette, er at det er mye nye og uprøvde varer her, spesielt blant fisk og grønnsaker. Jeg er glad i å prøve nye ting, så jeg får skryt av Arlyn fordi hun synes det er stas at jeg tør, og ønsker å smake på den lokale maten. Det meste er godt, men selvfølgelig ikke alt. Men da har jeg ihvertfall prøvd det!

En selsom men interessant opplevelse var å være med på "Biltilsynet" for å gjennomføre den årlige kontrollen av en bil. Her var det mye "red tape" som engelskmennene sier. Jeg har aldri opplevd maken til papirflytting uten at man egentlig oppnådde noen ting som helst i forhold til bilens tilstand. Det eneste de fysisk sjekket på bilen var utslipp av avgasser. Resten av de ca tre timene (på en rolig dag med lite kø) brukte vi på å sitte i kø foran forskjellige luker for å få et stempel, for så å bli sendt til en annen luke for et nytt stempel, for å bli sendt til en annen luke for å få tatt en kopi av papiret, for å gå til en ny luke for å få et nytt stempel osv. osv. Her var byråkratiet satt skikkelig i system, og jeg kan ikke se noen annen hensikt med dette enn det å skape arbeidsplasser. Økt sikkerhet på veiene i Filippinene bidro det ihvertfall ikke til. 

En ting jeg lett kan venne meg til er at det er et helt annet tempo i hverdagen her nede i Filippinene. Du ser veldig få mennesker som stresser. De fleste ser ut til å ha god tid. Dette gjør seg selvfølgelig også utslag i at ikke alt arbeid går like fort. Det har pågått arbeid med å legge fast dekke på en veistubb på ca 100 meter som fører fra hovedveien og inn til Arlyns leilighet. Her støpes det dekke. Asfaltering brukes nesten ikke i dette landet. Sikkert pga at det er for varmt her. Denne veistubben har 5-10 personer holdt på med nå i over 3 uker, og de er neppe ferdige før de har holdt på en måned. Det skal sies at de har veldig lite å hjelpe seg med i forhold til det gutta i Mesta har, men det er også et vanlig syn at to-tre stykker arbeider, og 4 stykker ser på. De bærer sekker med masse fram og tilbake, og det er like før jeg drar av gårde og kjøper en trillebår til dem!! Men de blir ferdige etter hvert, og veien blir solid og fin :-)

Jeg kjenner at det er godt å leve i dette rolige tempoet, og jeg lar meg ikke stresse opp av at ting går sakte. Kassakøer går uendelig sakte i forhold til hva det gjør hjemme. Men vi har det ikke travelt, så da går det bra. Det gjør godt for kroppen å roe ned.

Driver også og øver meg på ballroom dancing, og cha cha-stegene begynner å sitte litt. Men det er langt igjen til jeg får meg jobb som Dance Instructor :-) (ps: det er IKKE jeg som danser på filmen :-)

Alt i alt så trives jeg veldig bra i dette landet så langt, og det deiligste er selvsagt at det er varmt hele tiden. Det er SÅ deilig å slippe å fryse. Temperaturen på dagtid ligger mellom 25-34 grader alle dager. Det har vært noe regn innimellom, men det gjør ikke noe. Har fått ganske mange myggstikk, men det er til å leve med, og jeg regner med det roer seg etter hvert når kroppen får bygd opp antistoffer mot stikkene.

Ellers vil jeg oppfordre alle til å se nærmere på denne linken: http://www.ultimatepowerprofits.com/skjohansen

Det er et helt nytt og spennende selskap som ser veldig lovende ut med tanke på å tjene gode penger med mindre innsats enn de fleste spiller lotto for hver måned. Her er sjansen for stor gevinst uendelig mye større! Jeg oppfordrer alle til å hoppe på denne sjansen til å komme tidlig med i noe som er i ferd med å bli et kjempestort firma som kommer til å drive med mange former for salgsaktiviteter. Blant annet blir det anledning til å bestille reiser gjennom dette firmaet. Dette er helt i oppstartsfasen og kommer til å ta av. Da lønner det seg å være tidlig ute!

Så langt har livet i Filippinene svart til forventningene!

Tid for å jobbe litt

Da har det gått et par uker siden jeg kom til Filippinene, og det er på tide å begynne å jobbe litt.

Tiden fram til nå har gått med til avslapping og mye kos, i tillegg til å få etablert seg i leiligheten her i Cagayan De Oro (CDO). Har stort sett fått handlet inn det jeg trenger til leiligheten nå, og nå gjelder det å finne en struktur på dagene så jeg kan jobbe effektivt med mine ideer til artikler. Har en del jeg tenker å ta tak i. Men tror første artikkel vil handle om den fantastiske øya Bohol. Var der når jeg var i Filippinene i mai, og det ga mersmak. Øya har noe å by på for de fleste. Både de som er der for sol og strand, og for de som ønsker å ha opplevelser utover det som går ut på soling og bading. Chocolate Hills er en severdighet som jeg ikke fikk med meg skikkelig sist, så den skal dokumenteres godt denne gangen. For de som søker fart og spenning er det mange muligheter til å kaste seg ut fra store høyder og fyke som prosjektiler over store juv. Ikke helt min gate, men jeg skal villig stå på trygg grunn og ta bilder :-)

En tarsir er en spesiell liten skapning du finner på Bohol.

Skal samle inn og skrive en del bakgrunnsstoff om Bohol før jeg reiser dit og får tatt masse bilder og intervjue folk som bor og jobber der. Håper på å få til en fin artikkel som kan selges til reiselivsmagasin, norske og engelskspråklige. For meg er det veldig spennende å se om jeg får solgt det jeg skriver, siden jeg aldri har skrevet til slike magasiner før. Men har studert noen blader, så jeg har en peiling på hvordan det er vanlig å bygge opp artikler, og hvilket språk man bruker. Det er mange måter å skrive på, så jeg må lære meg det som passer til de enkelte typer blader. En utfordring blir det, men spennende og lærerikt. Det gjelder bare å ikke miste motet om man får avslag hos noen, og ta med seg de tilbakemeldingene man eventuelt får, og lære av disse.

Livet er ikke bare å jobbe. Dagene har også sine faste rutiner som gjør at livet leves i et behagelig tempo.

Jeg står opp i 6-7 tia stort sett hver morgen. Da har jeg ligget en stund og hørt på lyden av at nabolaget våkner opp. Hanene galer om kapp ( de starter tidligere, men det var bare første natten jeg ble forstyrret av det), fiskebilen kjører rundt og forkynner sine tilbud (trodde det var innkalling til bønnemøte første morgenen), og det begynner så smått å ture fra kjøretøyer og hele områder våkner til liv på en forholdsvis fredelig måte. Første oppgave er som regel å gå ut i den varme morgenen og feie plassen foran leiligheten. Vi har et par kjempestore mangotrær som henger over eiendommen, og disse kvitter seg med blad og frø hele tiden. Dermed synes jeg det er greit å feie hver dag, slik at det blir rent og trivelig. Det har også sin gevinst i at det blir mindre av maur og andre kryp som trives der det ligger avfall. Enkelte morgener ligger det også belønninger klare i form av små mangoer som har falt ned i løpet av natten, og da blir det en søt og god start på dagen :-) Føles som litt luksus å plukke mango fra "egen hage".

Etter å ha sjekket Facebook og e-post bruker jeg å ta meg en liten halvtime med soling på terrassen på baksiden av leiligheten. Her er det usjenert og uten innsyn, så det "bi itj mytji kvitrauv å vis fram" når jeg kommer hjem ;-) Har valgt å prioritere litt soling nå i starten, slik at jeg skal få litt farge. Synes jeg stikker meg mindre fram når jeg ikke går rundt hvit som et spøkelse, og det begynner å hjelpe bra allerede. Har fått bra med farge.

Første måltid i leiligheten. Nammi!!!

Utenom de faste rutinene så har det blitt en del opplevelser og små turer i nærområdet. Det er mest butikker og restauranter vi har vært på men vi har også funnet oss en favorittbar ikke langt unna her. På denne baren er det et band som spiller veldig fin musikk i skjæringspunktet mellom Mezzoforte, Santana, og Al Jarreau. Det er veldig bra kvalitet på det bandet, synes jeg. Legger ut et lite klipp her (slett ikke den beste låten de spilte, men det ble nå tilfeldigvis denne som kom på film)

http://www.youtube.com/watch?v=feyk1HVwZ9A&feature=plcp

På denne baren sitter folk spredt litt rundt på et fint uteområde, og det er koselig og rolig stemning der. Mye hyggeligere enn i barene nede i downtown.

Hver fredag og lørdag kveld arrangeres det Night Market midt i sentrum av downtown CDO (jeg bor i uptown). Her er det veldig mange selgere og masse kunder som samles hver gang, og for den som ønsker å handle klær og diverse juggel er det et eldorado. Et eldorado kan det være for lommetyver også, så det er greit å passe på verdisakene sine. Synes det ble litt for mye trengsel, og siden jeg ikke er på jakt etter noe spesielt å handle så blir det ikke så ofte jeg drar dit. Men det kan være hyggelig av og til.

Har tatt veldig lite bilder foreløpig, men jeg må vel få ånden over meg snart. Er mange motiv å finne, så det er bare å sette i gang.

Har registrert at bloggen min har kommet i medias søkelys der hjemme, og det er jeg ikke helt sikker på hva jeg skal mene om. Jeg skrev min hjertens mening om en person som har påvirket meg og andre på en negativ måte, uten å navngi vedkommende eller si noe om hvem denne personen er. At det i Namdalsavisa framstilles som at det er jeg som har bortimot hele ansvaret for at det ble endringer i ledelsen i Vikna menighet føles litt rart. Denne saken handler om mer enn bare mine betraktninger. Når min tidligere sjef går ut i avisa og bagatelliserer det han kaller sin dominerende lederstil, så er det provoserende. Det var denne lederstilen som førte til at jeg ikke så at jeg orket tanken på å gå i gang med den i utganspunktet spennende og motiverende jobben det er å reise en ny kirke i Rørvik etter brannen. Derfor sa jeg opp min stilling som kirkeverge i Vikna kirkelige fellesråd. Jeg møtte stor forståelse for dette blant de andre ansatte i menigheten, selv om de ikke ønsket at jeg skulle slutte. Når jeg etter å ha sluttet i jobben observerer at min godt kvalifiserte og høyt motiverte etterfølger sitter bak skrivebordet på menighetskontoret og virker å være "helt på felgen", så kan jeg bare så alt for godt sette meg inn i hvordan han har det. Det å skvette til når noen tar i ytterdøra var bare så alt for kjent. Det var vondt å se at det hadde gått så langt allerede etter bare noen få måneder. 

Jeg er glad for at det ble et lederskifte i menigheten, og jeg ønsker Vikna menighet all lykke til i framtiden. Med motiverte ansatte og positive holdninger i et motivert menighetsråd ligger forholdene til rette for en spennende framtid for menighetslivet i Vikna.

Nå er tiden kommet for å jobbe litt, og det er nå det virkelige livet i Filippinene starter for meg, egentlig.

Nå er det jul igjen!!!!

Julen har kommet til Filippinene, og min første uke her i CDO er over

Jul ja... jeg er jo egentlig ikke bare flyktning fra kaldt klima, men også en flykting fra det norske julestresset. Men her har jeg kommet fra asken til ilden :-) Fra tidlig i oktober er det full jul i butikkene her nede, med juletrær i alle regnbuens farger og julemusikk på kjøpesenterene. Reolene er overlesset med girlandere, men jeg er usikker på om folket er kommet i særlig julestemning ennå. Uansett så blir jo julefeiring noe rart for en nordboer når temperaturene ligger på 25-30 grader hver dag. Vel, vel... man kan ikke få alt heller ;-) Må vel bare holde ut den amerikansk inspirerte feiringen. Blir jo spennende å se hvordan vi skal feire når det endelig blir jul i slutten av desember.

Foruten å mangle julestemning, så har jeg det veldig bra. Har brukt den første uken på å innrede leiligheten, og det har blitt mange shoppingturer. Vi har kjøpt sofa, salongbord, kjøkkenbord, stoler, kjøleskap, seng(madrass på gulvet), komode + en del ting og tang ellers til leiligheten. Gardiner er kjøpt inn, og vi har fått det ganske fint. Leiligheten ligger i et rolig, men ikke veldig fint strøk. Ble litt nedtur når jeg kom dit første gangen pga området rundt leiligheten, men heldigvis valgte jeg å beholde denne leiligheten i stedet for å skifte til en dyrere. Nå trives jeg her, og det er som sagt stille og fredelig, spesielt på kveldene. Det er noen i nabolaget som er VELDIG glad i karaoke, men det går nå bra. Nærmeste nabo over gata er et slags lager for bygningartikler, og på dette lageret skjer det mye rart. En morgen, tror det var fredag, var det samlet masse ungdommer der, og de fikk visstnok et foredrag med oppmuntring om å gi blod. Mandag morgen var det vekkelsesmøte, med sang og klapping. Så ingen skal si at jeg ikke lever i et variert nabolag.

Det blir en stund til vi pynter til jul tror jeg.

Men vi har en leilighet med to soverom, to bad, kjøkken og stue i ett, og stor oppstillingsplass for bil utenfor. I tillegg er det en slags terrasse på baksiden av huset, der det går an å sole seg usjenert på formiddagen da sola står på rett plass. I andre etasje er det en balkong med utgang fra det ene soverommet. Her er det koselig å sitte på kveldene og høre på stillheten og lyden av gresshopper, og andre kveldslyder.

En kveld satt vi på balkongen med rom & coke og Arlyn spilte gitar, og vi sang sammen. Veldig koselig kveld, og gitaren er stadig framme. Vi har en del sanger som vi liker å synge sammen, og det synes jeg er kjempekoselig. Har ikke vært så vant til å synge utenom koret, så det er artig å prøve seg som solist i kontrollerte former :-) Vi har noen sanger som har blitt våre, og de synger vi gjerne, også når vi er på videokebarer.
Første uken har for det meste bestått av innredning av leiligheten, og jeg slapper av og koser meg med det. Vil vel begynne å bli mer aktiv på jobbfronten til uka. Har en del ideer til artikler som jeg skal jobbe med, så det blir spennende å se hva jeg får til.

Så langt svarer alt til forventningene, selv om det ble tidlig jul i år...

Har du lyst til å se tv-kanaler fra hele verden gratis på din PC? Trykk på denne linken.
Har du en Mac og ønsker å se masse tv-kanaler gratis på den, kan du trykke på denne linken.

Snart videre til CDO

I morgen drar vi til CDO.

Etter en ny fin dag her i Cebu, setter vi oss i morgen ettermiddag på flyet til Cagayan De Oro (CDO). Vi sjekker ut av hotellet før 12, og drar til flyplassen for å vente på flyet som går 16.15 lokal tid. Det blir spennende å få se leiligheten jeg har leid, og begynne å gjøre den om til et hjem for månedene framover.

Vi har hatt en fin dag her i Cebu i dag, der høydepunktet nok var lunch på et sted som heter Beat Box (tror jeg det var..) Her serverte de lunchbuffet med spis så mye du vil for drøyt 40 kroner pr pers, og det spesielle er at i stedet for å ha bord og stoler som en vanlig restaurant, så har de karaokerom der man kan synge av hjertens lyst. Det kalles vel strengt tatt Videoke siden sangen følges av videoer. Maten var kjempegod, og vi hadde hyggelige tre timer der sammen med Arlyns søster. Jeg har blitt glad i videokebarene i Filippinene, og jeg som veldig sjelden har sunget alene når andre hører på, synger av hjertens lyst selv med ganske ukjente folk til stede. Høydepunktet i min sangkarriere i dag var "Master of the house" fra musikalen Les Miserables. Dette er en sang jeg kan godt, men aldri egentlig har sunget alene før. Så for meg karakteren som sang denne sangen i Londonoppsetningen, og fikk lagt inn litt skuespill i tillegg til sangen. Artig var det :-)

Etter lunch gikk vi til hotellet igjen og slappet av, og vi bestemte oss for å bestille massasje på rommet. Som sagt så gjort, og etter en halvtime kom det to damer som tok seg av oss på beste måte :-) Det er damer som har kraft i fingrene! Muskelknuter fikk gjennomgå, og etterpå er man både avslappet og litt øm og støl pga at de jobber med å få vekk knuter. Å få massasjen på rommet i stedet for på en salong var veldig behagelig. Da kan man bare slappe av og roe enda mer ned etterpå. Jeg satte stemningen i rommet med musikk beregnet på indisk hodemassasje. Det funka bra på thaimassasje også :-) Veldig hyggelig og koselig å gjøre sånt, og det blir neppe siste gang. I CDO får man hjemmemassasje i en time for to stykker for i underkant av 70 kroner. Her betalte vi nesten det dobbelte.

Har problemer med å lage meg engangskoder for nettbanken. De lages på mobilen, men jeg får bare feilmelding. Er usikker på hvordan jeg skal håndtere den situasjonen. I går hadde jeg også problemer med å ringe til Norge, men det har løst seg i dag. Det var i tillegg problemer med å bruke minibankkortet en stund, men det har også løst seg.

En stund uten nett i CDO

Når jeg kommer til CDO må jeg bestille meg internettilgang til leiligheten, og jeg er usikker på hvor lenge det tar før det er oppe og går. Dermed er det usikkert når jeg kommer til å lage neste innlegg i bloggen, men følg med, følg med :-) Ser at det er en god del som er innom og leser i denne bloggen, og det synes jeg er hyggelig. Det kan kanskje virke veldig selvfokuserende å skrive en sånn blogg, men det er greit å få tanker og hendelser ned på et lesbart format. Jeg håper jo at noen kan finne noe av det jeg skriver nyttig og interessant. I tillegg er det jo morsomt for nærmeste familie og venner å følge med på det som skjer. Gi gjerne tilbakemeldinger på det jeg skriver, enten under bloggen her, eller der du finner linken på Facebook og Twitter.

Vi talast :-)

Gleder meg, og er spent på livet i CDO :-)

Har du lyst til å se tv-kanaler fra hele verden gratis på din PC? Trykk på denne linken.
Har du en Mac og ønsker å se masse tv-kanaler gratis på den, kan du trykke på denne linken.

Første dag i Cebu

Første hele dag i Cebu..

Vi skal være i Cebu i 3 dager før vi reiser til Cagayan De Oro (CDO). Vi bor på Tune hotel, et ganske nytt hotell som ligger like ved det store kjøpesenteret Ayala Center. Hotellet er fint, men litt spesielt på den måten at man må betale ekstra for en del som man vanligvis tar som en selvfølge på et hotell andre steder. Men siden jeg bestilte gjennom Agoda, så har vi alt inkludert (unntatt frokost). Prisen er det ikke noe å si på; ca kr 190,- pr natt. Rommet er ganske lite, men nytt og fint, så vi har det bra her.

I går møtte vi Arlyns søster til lunch på kjøpesenteret. Hun bor her i Cebu, og driver et apotekutsalg. Det var hyggelig å møte henne, og vi skal vel møtes i dag også, tror jeg. Kjøpesenterene her er store og fine, og står på ingen måte tilbake for de vi har i de største byene i Norge, tvert i mot. Man finner et stort og rikt utvalg av alle mulige varer man er vant til å finne i Norge, og litt til. Ikke alle merkevarene vi har i Norge er her, men mange. I tillegg er det mange merker som vi ikke har i Norge. Som i Norge er det både dyre og billige butikker, så man kan velge hva man vil.

Det finnes et rikt tilbud av restauranter her, og folk bruker dem flittig. Tenkte på det i går at folket ser ut til å være vant med å gå ut og spise i langt større grad enn i Norge. Vel er det billigere for en nordmann å spise her, men for lokalbefolkningen er det vel ikke noe billigere, etter andel av lønningsposen. Så det handler vel om å ha en kultur for å gå ut og være sosiale.

I går kveld tok vi en taxi til IT park, et område som har masse kontorer relatert til it-industrien, men også mange butikker og restauranter. Vi gikk og ruslet litt i området, men slo oss ikke ned der. Vi endte opp med å hoppe på en Jeepney(se bilde), den Filippinske versjonen av busser. Jeepneys er det mange av, også i Cebu, og det var første gang jeg prøvde en. Det var en artig opplevelse. Det er lavt under taket i Jeepneyen og det er vanlig at man kryper helt inn slik at man kan betale hos gutta som sitter i forsetet. Så rykker man bakover igjen etter hvert som folk går av. På den måten blir det ledige plasser helt fremst hele tiden. Genialt :-) Det var også morsomt å se at når noen kom på og ikke fikk plass lengst fremme, så sendte de bare pengene framover via de andre passasjerene. Artig å se at sånt går an i en stor by som Cebu. Det blir et tett og intimt fellesskap inne i en fullpakket Jeepney, så da er det jo hyggelig å hjelpe hverandre. Det kostet bare 8 pesos (ca kr 1.10) pr person å være med, så man blir ikke ruinert.

På dans i Cebu

Vi hoppet av Jeepneyen ved The wine bar, en hyggelig bar med live musikk og fin atmosfære. Vel, live  musikk er en sannhet med visse modifikasjoner da mye av den var på boks, men de to damene som sang hadde flotte stemmer, og de skapte fin stemning. En veldig flott ting som er vanlig i Filippinene er at på utesteder som dette er det som regel danseinnstruktører (DI`s). Det er menn og damer som har et levebrød av å danse med gjestene. Noen gjester, som meg, har behov for å lære å danse. Andre er flinke til å danse, og ønsker en dansepartner som er like flink, mens atter andre går ut alene og trenger noen å danse med. Har du benyttet deg av en DI, så gir du vedkommende penger etter eget velbefinnende når du forlater lokalet.

Jeg synes dette er en genial ordning, og jeg benyttet meg av den. Jeg elsker å danse, men måten å danse på her er mer latinoinspirert enn det jeg er vant til å danse, så jeg sliter. Jeg og Arlyn har god kjemi på mange områder, men på dansegulvet har vi ikke helt funnet takten ennå pga at jeg ikke kan danse særlig godt på denne måten. Dermed var det flott å få bruke en DI for at jeg skal kunne lære mer. Min DI var selvfølgelig god til å danse, og hun forsøkte å lære meg basistrinn, og det gikk da ikke så aller verst :-) Når vi kommer hjem til CDO, vil Arlyn undervise meg i basistrinn, før jeg kommer til å leie inn en DI for å lære mer. Jeg skal lære meg å danse slik de gjør her, det er jeg bestemt på.

Som sagt så synes jeg ordningen med DI er kjempebra, og det skaper også bedre stemning i lokalet ved at DI`ene går rundt og byr opp og oppmuntrer folk til å danse. Hyggelig!!! :-)

En kveld ut på bar i Cebu kostet ca kr 120,- (Til sammen to pina colada og to margaritas + potetgull og en flaske vann) Ikke noe å bli ruinert av med andre ord. Vi betalte i tillegg til sammen ca kr 70,- til våre DI`er, så hele kvelden kom på under to hundre kroner.

En hyggelig dag i Cebu :-)

Har du lyst til å se tv-kanaler fra hele verden gratis på din PC? Trykk på denne linken.
Har du en Mac og ønsker å se masse tv-kanaler gratis på den, kan du trykke på denne linken.