Halvveis i drømmen om en varm vinter

Drømmen om å tilbringe en vinter i varme strøk er nå halvveis i sin oppfyllelse.

Jeg kom til Filippinene 30 september, og jeg planlegger hjemreise en gang i april, så da er jeg vel pr dags dato kommet bortimot halvveis i drømmen om dette oppholdet. Da vil vel mange stille spørsmålet; har oppholdet svart til forventningene? Til det må jeg vel svare at det har det gjort, selv om jeg ikke hadde helt klart definerte forventninger før jeg dro. Men en forventning kan jeg svare et rungende ja på om den er oppfyllt, og det er forventningen om at jeg ville trives i dette klimaet over en lengre periode. Det er så utrolig deilig å være her i varmen. Når jeg står opp om morgenen så er det som regel ca 24 grader i skyggen, og ved lunsjtid er det ca 30 grader i skyggen. Noen dager regner det, men temperaturen endres ikke for det, så det er ikke kaldt noen ganger. Eneste gangen jeg har frosset siden jeg kom hit var en gang vi var på kino, og det var skikkelig kaldt i salen. Kjentes rart å få frostet i seg igjen, men det gikk jo over når filmen var ferdig.

Deilig med et julebad der vannet er godt og varmt.

Så er det jo mye og mangt man kan kommentere angående det å leve her på Filippinene. Det er et jo en annen verden enn det jeg er vant til på godt og vondt. Jeg undres over en del ting, men jeg prøver å bruke lite energi på det som er forskjellig i negativ retning. Jeg undres over bankvesenet i dette landet, og det faktum at det ser ut til at de ikke har noe tilsvarende som Bankenes Betalingssentral (BBS) her. Dermed er det ikke en selvfølge at du får betalt en regning om du går i banken. Hvis ikke firmaet som har sendt regningen har en avtale med den banken du går til, så blir du nødt til å oppsøke en annen bank, eller gå til firmaet direkte. Jeg opplevde sågar at da jeg skulle betale regningen for internett så fikk jeg ikke betalt den i banken jeg bruker, men hadde det vært regning på fasttelefon fra samme firma så hadde det gått bra. Må innrømme at jeg ble litt irritert da, men det er jo ingen vits. Det var bare å dra til firmaet og betale rett til dem. Men et så tungvint system for håndtering av regninger har jeg ikke hørt om andre steder. Men det er sikkert flere land som har det slik.

Drømmen om Europa og USA

En annen sak som man kan undre seg over er at for folk her (spesielt for damer) så er drømmen det å være blekest mulig. Så her er det ikke mye marked for å leie ut solarium gitt! Her reklamerers det med hudbleking og spissing av neser for å bli mer lik vestlige folk. Det er nå en rar verden vi lever i! I Europa leier vi solarium og reiser til varmen for å få farge, og her i Asia prøver de å bli like bleke som oss. Rart at vi aldri blir fornøyd med å være sånn som vi er!

Filmstjernene og tv-personlighetene her er stort sett alle lyse i huden som nordboere, og her som hjemme, er det jo disse menneskene som setter standarden for hvordan ungdommen ønsker å se ut.

Folkene på plakaten er kjendiser her, og de er veldig lyse i huden. Har vel gått med noen tuber blekekrem der, tenker jeg...

Det som ikke har gått helt etter forventningene er drømmen om å skaffe seg inntekter når jeg er her. Det å få en struktur på hverdagene slik at man får jobbe effektivt har vist seg å ikke være så enkelt. Har laget en artikkel om øya Bohol, men sliter med å få solgt den inn. Jeg mener selv at både tekst og bilder er godt på høyde med det jeg leser av reiseskildringer i blader og aviser ellers, men dørstokken er altså høy for å få noe på trykk. Nå på nyåret kommer jeg derfor til å sette av en fast tid på dagen da det skal jobbes effektivt, og da er Facebook og andre tidstyver bannlyst. Jeg vil da lage andre artikler enn reiseartikler. Jeg har noen ideer jeg vil jobbe med å realisere artikler om. 

Jeg oppdaget et nytt ord forleden, nemlig prokrastinering - utsettelsessyndrom. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i at man vet man skulle gjort noe fornuftig, men så ender man opp med å sitte å glane på Facebook i stedet. Se litt mer om prokrastinering her i Dagbladet. Har vel hatt mer enn et snev av dette den siste tiden, og det har jeg tenkt å kvitte meg med!

Vil også bruke mye tid på å jobbe med Global One. Dette er ett nytt og spennende firma der man med en del jobbing kan skaffe seg en god inntekt, uavhengig av hvor man bor i verden. Det er masse spennende som kommer til å bli lansert i løpet av den nærmeste tiden, og det blir spennende å være en del av dette nye konseptet. Er du nysjerrig på hva dette er så kan du jo få en liten pekepinn ved å se disse to videoene: Reise og Shopping. Du kan også se nærmere her for å lese mer om flere mulige måter å få inntekter på. Global One er allerede kommet i gang, og i tillegg kommer det mye mer som er helt nytt og epokegjørende i løpet av de nærmeste månedene.

Ved Xavier Estate, Cagayan De Oro.

Drømmen om en vinter i et varmt land er altså godt i gang, og selv om man møter motbakker så er det viktig å ikke miste motet og gi opp. Det å oppnå å tilbringe deler av hver vinter i varme strøk er en utfordring som jeg vil jobbe for å klare, men det er ikke så enkelt. Man må selvfølgelig ha noe å leve av, og det er også regler for hvor lenge man kan oppholde seg i utlandet uten å miste opptjente rettigheter i Norge. Det kan jo også være krevende å klare å opprettholde et kjærlighetsforhold når to forskjellige kulturer skal sammensveises, og ingen nødvendigvis har lyst til å bo bare den ene eller andre plassen. Det er mye som er uavklart i så henseende, så tiden vil vise om det blir nye vintere i Filippinene for meg. Drømmen er i hvert fall å slippe å fryse, så da får vi se hva livet bringer. Det er jo det som gjør livet spennende å leve. Nå ved inngangen til ett nytt år vet jeg egentlig veldig lite om hvordan min livssituasjon vil være ved neste nyttårsskifte. Det blir spennende å se. De siste par årene har i hvert fall lært meg at ting kan forandre seg ganske så fort. Det har vært forandringer som har føltes som veldig dramatiske, men nå i etterkant ser jeg at det har vært forandringer som har gitt meg et bedre liv. Jeg har tatt noen valg, og de står jeg for. Så får andre ta sine.

Det brukes penger på julelys her i landet også. Dette er ett i offentlig regi.

Jeg har nå hatt min første julefeiring uten noen fra den nærmeste familie rundt meg. Det har kjentes litt rart, og savnet av mine nærmeste, familie og venner, har vært der ekstra mye i disse dagene. Men jeg er heldigvis skapt sånn at hvis jeg vet at mine kjære har det bra der de er, så har jeg det også bra. Det er jo godt å ha noe å se fram til når jeg kommer hjem til våren også. Det skal bli veldig deilig å treffe alle igjen.

Jeg vil få benytte anledningen til å ønske alle et godt nytt år. Her er det som i Norge; rakettene har sust rundt veggene hele mellomjula, og på nyttårsaften blir det vel et fint skue regner jeg med. Det er visst offentlig fyrverkeri i tillegg til det de private fyrer av gårde.

Tvi tvi for det nye året. Vei dine ord og handlinger på kjærlighetsvekta, så blir det vel et godt år! 

Ta vare på drømmen din!

Sex - noen betraktninger

Om aldersforskjeller og gamle griser - sex provoserer.

Jeg registrerer at det i media hjemme er satt i gang en heksejakt på en politiker om visstnok har hatt sex med en langt yngre kvinne, dog var hun over den seksuelle lavalder. Neppe noe godt sjakktrekk av en politikker med ambisjoner dette. Han er jo ikke den første som har brent seg på den "tabben". Heksejakten har vært så heftig at politikeren har valgt å rømme landet. Rop om "korsfest, korsfest" har runget gjennom gater, streder og diverse media, sosiale og usosiale. Man kan undres hvorfor sex har en sånn effekt på mange folk. Det framstilles som noe stygt hvis det er en viss aldersforskjell. Hvorfor skulle det være det? Jeg snakker da selvfølgelig om samtykkende sex mellom mennesker som er i stand til å vurdere om de har lyst til å gjennomføre det. Overgrep er en annen skål. Det er ikke det det snakkes om her.

Å rusle hånd i hånd langs denne stranda er deilig, uansett alder.

Jeg oppholder meg for tiden i et land det det er et vanlig syn å se eldre vestlige menn gå hånd i hånd med Filippinske damer som aldersmessig kunne vært både barn og barnebarn av vedkommende. Benevnelsen gammel gris ligger vel langt framme på tungespissen hos mange når man ser eller hører om slike forhold. Ja, mange blir veldig provosert av sånne forhold mellom mennesker. For det første: hvorfor skal man betegnes som en gris hvis man har seksuelle følelser etter passerte 60 år? For det andre: Hva er det som gjør det provoserende at aldersforskjellen er stor? Tenk på det. Jeg har ikke fasitsvar. 

Jeg vet at det er mange vestlige menn, gamle og yngre, som drar til Filippinene og Thailand og bruker unge damer etter bruk og kast metoden. Jeg synes ikke særlig om en slik praksis selv. Har mer sansen for de som drar hit for å finne noen å være glad i, og å dele livet og hverdagen med, der sex selvfølgelig er en naturlig del av livet. Jeg vet også at det er en del menn som utøver vold mot kvinnene de innleder forhold til. Det er veldig provoserende hvor enn det skjer i verden, også her.

Månedlig søndagslunsj på leilighetshotellet Kingston i Cagayan De Oro. Her er det god mat, live musikk, og av og til spontane innslag slik som her når servitørene tar ansvar for underholdningen.

Hvorfor er tanken på sex mellom generasjoner så ille å tenke på?

Men tilbake til de såkalte gamle grisene som har gode dager her nede. Det skal vel ikke mye fantasi til å skjønne at det ikke er utseende og en vakker kropp kvinnene her nede går etter når de velger å inngå et forhold og kanskje ekteskap med en person som i mange tilfeller er 20-40 år eldre. Det ligger i kortene at mange gjør det for å få hjelp til å komme seg ut av en fattigslig tilværelse, og da er vi jo vant til å tenke at dette er uverdig og på linje med å kjøpe seg en partner. Tja, det er kanskje det. Men er det nå egentlig så galt? Er det aldersforskjellen som er verst å tenke på? Det at disse eldre herrene etter all sannsynlighet har sex? Hva hvis man finner en dame på sin egen alder? Er det like forkastelig? Jeg spør sånn fordi jeg ønsker å rote litt i hvorfor aldersforskjeller plager folk. Jeg vet om en jente i 20-åra som er gift med en mann på over 70. Denne mannen forsørger hele familien hennes, og dette er et valg hun har tatt. Jeg kjenner at sånne historier røsker i fordommene, men hvordan kan jeg sette meg til doms over andres valg.

Disse ekteskapene blir jo litt som de arrangerte ekteskapene vi finner blant annet i India og Pakistan. Noen av dem utvikler seg til lykkelige ekteskap, mens andre går det dårligere med. Sånn er det jo i såkalte "vanlige" ekteskap også. Jeg snakker av erfaring. 

Livsglede...

Vi vet jo alle at sex selger, og det er vel fordi vi alle er utstyrt med en seksualdrift av forskjellig slag. Jeg regner med at jeg får uvanlig mange treff på dette blogginnlegget siden sex er en del av tittelen. Legg merke til overskriftene på VG og Dagbladets nettaviser, så ser du at de bruker nysjerrigheten etter sexstoff veldig aktivt. 

Sex er spennende, og noe godt mellom mennesker, så jeg provoseres av at visse aldersgrupper skal settes i en bås som tilsier at de ikke kan nyte sex. Om ca 20 år, kanskje før i følge noen, sitter jeg i den båsen selv, og jeg vil ha meg frabedt å bli sett på som vulgær og pervers hvis jeg ønsker å ha sex. 

Og for de som lurer fælt på det; min kjæreste er bare 3 måneder yngre enn meg, så dermed skulle jeg ikke kvalifisere til tittelen gammel gris ;-) Men jeg regner med at det er noen som synes det er galt nok at hun ikke er norsk. Men kjærlighet kjenner ikke landegrenser etter min erfaring. 

Sex er en naturlig og flott del av livet, og bør ikke fremstilles som noe stygt, uansett alder!