Hva er det som gir meg inspirasjon til å reise på et lengre utenlandsopphold?
Svaret på det spørsmålet er mangesidig. I utgangspunktet har jeg i mange år drømt om å tilbringe vinteren i et varmt land. Det er dette som jeg kan si er det grunnleggende og opprinnelige i drømmen min. En sterk motvilje mot den norske vinteren har gjort sitt til at denne drømmen har fått mer og mer næring i de senere årene, og for meg har vinteren blitt tyngre og tyngre å komme igjennom. Jeg tror jeg har hatt et hint av vinterdepresjon de siste årene. Jeg har tenkt at når jeg ble pensjonist,... da!!!! Men det er ca 20 år til jeg er pensjonist, og jeg kjenner nå at det blir alt for lenge å vente i 20 år på dette.
Hva fikk meg til å ta bestemmelsen nå? Det var flere faktorer som utløste dette. Jeg har en tid følt at jeg rent trosmessig ikke lenger hørte hjemme i den kirken jeg jobbet i. Jeg trivdes godt i jobben som kirkeverge og kirketjener, og hadde veldig gode kolleger og et godt arbeidsmiljø sammen med Dan, Jan, og Inge. Men tanken på å skifte beite hadde modnet en tid, men da trodde jeg ikke at jeg skulle reise utenlands. Fjoråret ble på mange måter vanskelig for meg med samlivsbrudd, og i tillegg kom hendelsene på Utøya der min sønn var midt oppi det. Heldigvis ble ikke vi blant dem som mistet noen, men slike ting setter spor hos alle familier som hadde noen der.
Høsten og vinteren 2011/2012 var det en del ting som gjorde at jeg mistet motivasjonen for den jobben jeg hadde i menigheten, og da jeg tok den endelige avgjørelsen om å si opp jobben, så hadde jeg ingen ny jobb i sikte. Jeg fulgte med jobbmarkedet, men sakte men sikkert kjente jeg at nå var det tid for noe helt nytt. Drømmen om varme strøk var der selvfølgelig hele tiden, men egentlig ikke som noe konkret. En magefølelse sa meg at jeg skulle se til Filippinene, og dermed kom jeg etter hvert i kontakt med en som rørte ved mitt hjerte. Det begynte å materialisere seg en mer konkret drøm om det varme landet, og jeg reiste til Filippinene i mai i år for å treffe min venninne og oppleve litt av dette landet. Både landet og damen gav mersmak, så når jeg dro derfra så var jeg bra bestemt på å reise tilbake til høsten.
En viktig inspirasjon er det å gi meg selv nye utfordringer!
Som jeg skrev om i et tidligere blogginnlegg, så satser jeg nå på skriving. I tillegg til oppstart av mitt nye firma blir dette den store utfordringen for meg; det å finne historiene, oppsøke folk, og fortelle deres historie på en troverdig måte. Jeg kjenner at dette vil utvikle meg enda mer som person. De som står meg nærmest vet at det siste årets hendelser har forandret meg mye som person. Jeg tenker da spesielt på troen på at jeg kan få til det jeg bestemmer meg for. Jeg har kort og godt fått troen på meg selv på en helt annen måte enn før. Dette er en god følelse, og det gjør at jeg ikke ser i det hele tatt mørkt på å klare å livnære meg og oppholde meg i Filippinene i bortimot 7 måneder.
Det vanskelige med å reise bort for en så lang periode er jo selvfølgelig å forlate sine nære og kjære, familie og venner. Men jeg har alltid hatt den holdningen at så lenge jeg vet at mine har det bra, så trenger jeg ikke å være fysisk nær hele tiden. Selvfølgelig har jeg ikke vært borte så lenge før, men med dagens teknologi så kan man jo holde tett kontakt hele tiden hvis man ønsker det. Det blir bare den fysiske kontakten som en varm klem kan gi som mangler. Får vel satse på å bli enda rausere med klemmene når jeg kommer hjem :-)
En inspirasjon er selvfølgelig sjansen til å lære nye mennesker å kjenne; det er utrolig givende og viktig!

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar