Første møte med døden i Filippinene

Det er ikke så dramatisk som det kan høres ut, men i dag var jeg på et gravsted og så hvordan folk behandles forskjellig, også i døden.

Med varmt og deilig vær fant jeg ut at jeg skulle gå meg en søndagstur. Arlyn er bortreist sammen med familien et par dager, så denne turen måtte jeg ta alene. Ca 3 kilometer fra der jeg bor ligger Cagayan De Oro Gardens. Det kan ved første øyekast se ut som en fin park, men når du kommer inn i parken så ser du at det er gravminner rundt omkring på gressplenene. Det er ikke støtter som vi er vant til i Norge, men granittplater på ca 40x40 cm som ligger nede i gresset for å markere graven. Disse platene var spredt litt rundt omkring, men det var sikkert et system i det.

Jeg tror at på dette gravstedet er det de bedrestilte som er gravlagt, og det var også noen få unntak fra gravplatene. Men det er tydelig at det er forskjell på de rike også. Noen steder var det tykkere plater som hadde størrelse som hele gravstørrelsen, altså ca 2 m x 80 cm. I tillegg var det noen mausoleer der. Det var hus der granittkister sto oppstilt i en stue, og det var rom for at folk kunne samles der.

Her er et panoramabilde fra et av utkikspunktene på gravstedet, og husene du ser er mausoleene.

Her er det tydeligvis et ektepar som har fått sitt mausoleum. 

Det som også var litt annerledes enn det vi er vant med i Norge, er at noen folk drar til disse gravstedene og slår seg ned med en piknikk ved graven til den kjære avdøde. Det hadde vel vakt litt oppsikt hvis folk gjorde det i Norge, men jeg synes egentlig at det var fint. Da er man jo samlet ved graven for å minnes sin kjære, så da kan man like godt gjøre en fin stund ut av det. Det er egentlig helt naturlig, og det henger sikkert sammen med at de har andre skikker ved begravelser også. Den avdøde ligger på det vi kaller for likstrå i flere dager, og familie og venner samles over flere dager for å ta farvel med avdøde. Det spises og drikkes, og man minnes den avdøde med latter og tårer. Tror det er litt mer åpenhet om døden her enn i Norge. Etter min mening har døden blitt for institusjonalisert i Norge, og det er ikke bare av det gode tror jeg. Ved at familien blir mer deltakende i prosessen fram til begravelsen, gir det også sorgen et naturlig utløp. Det vil de fleste tjene på i det lange løp.

Familien er samlet ved graven.

Som tidligere kirketjener har jeg et nært og avslappet forhold til døden.

Når jeg er ute og reiser så er det bestandig interessant å se hvilken ramme man legger rundt døden og gravstedene i de forskjellige landene. Har ikke sett så mye på det her i Filippinene ennå, men vi kjørte forbi et gravsted som så ganske kaotisk ut. Det var veldig mye betong der. I likhet med f.eks i England så er det ganske vanlig at minnesmerket er en betongstøpt tykk plate på størrelse noe større enn en kiste. På en del gravsteder så har disse en tendens til å gi et litt uryddig uttrykk på gravstedet, særlig der det tydeligvis ikke er lagt all verdens med penger i vedlikehold av gravstedet. 

Sånn sett har vi veldig ryddige gravsteder i Norge. Men en ting jeg savner på de fleste gravsteder i Norge er at det blir brukt mer penger på forskjønnelse. Når det tegnes gravsteder i Norge, så legger arkitektene inn fine vannposter og ryddige anlegg for avfall i planene, men når kommunene skal spare penger så ender man ofte opp med en vanlig kran og en søppeldunk. Dette gir gravstedene et lite verdig inntrykk. Det gravstedet jeg besøkte i dag var mer påkostet og kan vel ikke tjene som noe eksempel på hvordan de fleste gravsteder ser ut i Filippinen. Men jeg synes at man i Norge kunne lagt mer vekt på det estetiske inntrykket på gravstedene for å oppnå en litt opphøyet verdighet på gravstedet i forhold til andre offentlige parkanlegg.

Et godt eksempel på at det går an å pynte litt ekstra på et gravsted.

En liten kommentar til mitt forrige blogginnlegg, der jeg nevnte noe om arbeidstempo. Jeg vil nyansere bildet litt ved å si at det slett ikke er alle som jobber sakte. Det bygges to nye leiligheter i tverrenden av rekkehuset jeg bor i, og disse snekkerne får ting til å skje fort. De jobber hardt og raskt og det er ikke så lenge siden de startet, og leilighetene skal stå ferdig om ca 1 måned. Det varme klimaet kan jo også gjøre sitt til at det kan gå litt sakte i svingene for de som skal jobbe ute med fysisk arbeid.

Ellers vil jeg nok en gang henlede oppmerksomheten mot Ultimate Power Profits Jeg har jobbet en del med å sette meg inn i dette spennende prosjektet i det siste, og det ser skikkelig lovende ut for den som ønsker å tjene gode penger på internet. Ta kontakt for mer info. I løpet av de nærmeste dagene vil dette firmaet "ta av", og de som har blitt medlemmer får utbetalt sine første kommisjoner.  Det lønner seg å være tidlig ute. Se min hjemmeside www.solidmediamarketing.no for mer informasjon. Det koster bare 10 dollar i måneden å være med (ca 58 kroner).

Jeg takker for en fin søndag, og møtet med døden i Filippinene.