Litt om livet i Filippinene

Livet mitt i Filippinene har snart nådd sin første måned

Jeg kom til Filippinene 30 september, så det nærmer seg en måned siden jeg kom hit. Foreløpig er det ikke mye som har skjedd, siden jeg har brukt tid på å etablere meg. Det er også krevende å finne en struktur på hverdagen slik at det blir satt av tid til jobbing. Jeg har kommet i gang med arbeidet med artikkelen om den flotte og spennende øya Bohol. Jeg har skrevet mye av artikkelen, men etter signaler fra en aktuell utgiver vil jeg skrive om en god del på artikkelen. Jeg vil også dra til Bohol i neste uke for å se og oppleve mer, og ikke minst ta mange flere bilder. Må levere 10-15 gode bilder til artikkelen. Jeg er usikker på hvor lenge jeg blir på Bohol. Arlyn er mye opptatt på annet hold de nærmest 3-4 ukene, så jeg tar den tiden jeg trenger. Det er jo en del av opplevelsen det også, å reise litt rundt på egen hånd slik at jeg må finne ut av ting selv uten å ha henne som støtte til alt. 

Jeg regner med at jeg leier meg moped/motorsykkel for å farte rundt med på Bohol. Dette er rimelig, og jeg kan styre helt selv hvor jeg vil dra og når. Chocolate Hills er et must å få med denne gangen. Må vel få tatt noen bilder av en av de mange kirkene på øya også, samt et av de mange vakttårnene som spanjolene satte opp på 1700-tallet. Vil også oppsøke noen av de som driver med ekstremsport for å få tatt noen bilder.

Ellers er det interessant å se på likheter og forskjeller mellom Norge og Filippinene. Det er mye og mangt i hverdagen som er annerledes på godt og vondt.

Som et eksempel på hvordan man gjør det i Filippinene og ikke i Norge kan jeg bruke mitt eget nabolag som eksempel. Jeg bor i den nærmeste av leilighetene i det gule rekkehuset. Leilighetene er fine, men de står midt i et ganske shabby strøk. Dette er ganske typisk her nede. Hoteller og fine hus settes opp midt i "dårlige" strøk. Det ser ut som det mangler reguleringsplaner slik vi er vant med å ha i Norge. Dette fører til at den som er så heldig å eie en tomt kan sette opp hva han vil på tomta, etter det jeg kan forstå. Vår husvert som var så smart å kjøpe tomta for mange år siden sitter nå på en betydelig verdi, da tomteprisene i det området jeg bor i har gått veldig opp de siste 5 årene. I nabolaget er det det vi ville kalle rønner på den ene siden av gata, og et helt nytt og flott leilighetshotell, samt et stort, flott og dyrt boligområde på den andre siden av veien. Fattig og rik bor veldig nært hverandre her. Jeg er litt forsiktig med å gå ut alene sent på kvelden i gata jeg bor. Tror ikke de er så veldig farlige de som bor her, men det er en del av veien som er veldig mørk på kvelden, så det er greit å være litt forsiktig. Folkene som bor i gata ser ut til å ha det greit, men har en lav levestandard etter vår målestokk. Men jeg har likevel en mistanke om at de ikke er så mye mindre lykkelige enn oss rike nordboere.

Filippinene har også mange positive sider

En stor og positiv forskjell i Filippinenes favør opplever du når du går på de fleste dagligvarebutikker. Her er ferskvarediskene og hyllene med frukt og grønt noe helt annet enn det man er vant til å finne i Norge.

Utvalget av både fisk, kylling, kjøtt, og frukt og grønt er veldig stort her i forhold til hjemme i Norge. Cagayan De Oro er en by med folketall omtrent som Oslo, men jeg tror ikke du finner slike ferskvaredisker i noen butikker i Oslo som du gjør i CDO. En annen ting som jeg synes er spennende med dette, er at det er mye nye og uprøvde varer her, spesielt blant fisk og grønnsaker. Jeg er glad i å prøve nye ting, så jeg får skryt av Arlyn fordi hun synes det er stas at jeg tør, og ønsker å smake på den lokale maten. Det meste er godt, men selvfølgelig ikke alt. Men da har jeg ihvertfall prøvd det!

En selsom men interessant opplevelse var å være med på "Biltilsynet" for å gjennomføre den årlige kontrollen av en bil. Her var det mye "red tape" som engelskmennene sier. Jeg har aldri opplevd maken til papirflytting uten at man egentlig oppnådde noen ting som helst i forhold til bilens tilstand. Det eneste de fysisk sjekket på bilen var utslipp av avgasser. Resten av de ca tre timene (på en rolig dag med lite kø) brukte vi på å sitte i kø foran forskjellige luker for å få et stempel, for så å bli sendt til en annen luke for et nytt stempel, for å bli sendt til en annen luke for å få tatt en kopi av papiret, for å gå til en ny luke for å få et nytt stempel osv. osv. Her var byråkratiet satt skikkelig i system, og jeg kan ikke se noen annen hensikt med dette enn det å skape arbeidsplasser. Økt sikkerhet på veiene i Filippinene bidro det ihvertfall ikke til. 

En ting jeg lett kan venne meg til er at det er et helt annet tempo i hverdagen her nede i Filippinene. Du ser veldig få mennesker som stresser. De fleste ser ut til å ha god tid. Dette gjør seg selvfølgelig også utslag i at ikke alt arbeid går like fort. Det har pågått arbeid med å legge fast dekke på en veistubb på ca 100 meter som fører fra hovedveien og inn til Arlyns leilighet. Her støpes det dekke. Asfaltering brukes nesten ikke i dette landet. Sikkert pga at det er for varmt her. Denne veistubben har 5-10 personer holdt på med nå i over 3 uker, og de er neppe ferdige før de har holdt på en måned. Det skal sies at de har veldig lite å hjelpe seg med i forhold til det gutta i Mesta har, men det er også et vanlig syn at to-tre stykker arbeider, og 4 stykker ser på. De bærer sekker med masse fram og tilbake, og det er like før jeg drar av gårde og kjøper en trillebår til dem!! Men de blir ferdige etter hvert, og veien blir solid og fin :-)

Jeg kjenner at det er godt å leve i dette rolige tempoet, og jeg lar meg ikke stresse opp av at ting går sakte. Kassakøer går uendelig sakte i forhold til hva det gjør hjemme. Men vi har det ikke travelt, så da går det bra. Det gjør godt for kroppen å roe ned.

Driver også og øver meg på ballroom dancing, og cha cha-stegene begynner å sitte litt. Men det er langt igjen til jeg får meg jobb som Dance Instructor :-) (ps: det er IKKE jeg som danser på filmen :-)

Alt i alt så trives jeg veldig bra i dette landet så langt, og det deiligste er selvsagt at det er varmt hele tiden. Det er SÅ deilig å slippe å fryse. Temperaturen på dagtid ligger mellom 25-34 grader alle dager. Det har vært noe regn innimellom, men det gjør ikke noe. Har fått ganske mange myggstikk, men det er til å leve med, og jeg regner med det roer seg etter hvert når kroppen får bygd opp antistoffer mot stikkene.

Ellers vil jeg oppfordre alle til å se nærmere på denne linken: http://www.ultimatepowerprofits.com/skjohansen

Det er et helt nytt og spennende selskap som ser veldig lovende ut med tanke på å tjene gode penger med mindre innsats enn de fleste spiller lotto for hver måned. Her er sjansen for stor gevinst uendelig mye større! Jeg oppfordrer alle til å hoppe på denne sjansen til å komme tidlig med i noe som er i ferd med å bli et kjempestort firma som kommer til å drive med mange former for salgsaktiviteter. Blant annet blir det anledning til å bestille reiser gjennom dette firmaet. Dette er helt i oppstartsfasen og kommer til å ta av. Da lønner det seg å være tidlig ute!

Så langt har livet i Filippinene svart til forventningene!