Da har det gått et par uker siden jeg kom til Filippinene, og det er på tide å begynne å jobbe litt.
Tiden fram til nå har gått med til avslapping og mye kos, i tillegg til å få etablert seg i leiligheten her i Cagayan De Oro (CDO). Har stort sett fått handlet inn det jeg trenger til leiligheten nå, og nå gjelder det å finne en struktur på dagene så jeg kan jobbe effektivt med mine ideer til artikler. Har en del jeg tenker å ta tak i. Men tror første artikkel vil handle om den fantastiske øya Bohol. Var der når jeg var i Filippinene i mai, og det ga mersmak. Øya har noe å by på for de fleste. Både de som er der for sol og strand, og for de som ønsker å ha opplevelser utover det som går ut på soling og bading. Chocolate Hills er en severdighet som jeg ikke fikk med meg skikkelig sist, så den skal dokumenteres godt denne gangen. For de som søker fart og spenning er det mange muligheter til å kaste seg ut fra store høyder og fyke som prosjektiler over store juv. Ikke helt min gate, men jeg skal villig stå på trygg grunn og ta bilder :-)
Skal samle inn og skrive en del bakgrunnsstoff om Bohol før jeg reiser dit og får tatt masse bilder og intervjue folk som bor og jobber der. Håper på å få til en fin artikkel som kan selges til reiselivsmagasin, norske og engelskspråklige. For meg er det veldig spennende å se om jeg får solgt det jeg skriver, siden jeg aldri har skrevet til slike magasiner før. Men har studert noen blader, så jeg har en peiling på hvordan det er vanlig å bygge opp artikler, og hvilket språk man bruker. Det er mange måter å skrive på, så jeg må lære meg det som passer til de enkelte typer blader. En utfordring blir det, men spennende og lærerikt. Det gjelder bare å ikke miste motet om man får avslag hos noen, og ta med seg de tilbakemeldingene man eventuelt får, og lære av disse.
Livet er ikke bare å jobbe. Dagene har også sine faste rutiner som gjør at livet leves i et behagelig tempo.
Jeg står opp i 6-7 tia stort sett hver morgen. Da har jeg ligget en stund og hørt på lyden av at nabolaget våkner opp. Hanene galer om kapp ( de starter tidligere, men det var bare første natten jeg ble forstyrret av det), fiskebilen kjører rundt og forkynner sine tilbud (trodde det var innkalling til bønnemøte første morgenen), og det begynner så smått å ture fra kjøretøyer og hele områder våkner til liv på en forholdsvis fredelig måte. Første oppgave er som regel å gå ut i den varme morgenen og feie plassen foran leiligheten. Vi har et par kjempestore mangotrær som henger over eiendommen, og disse kvitter seg med blad og frø hele tiden. Dermed synes jeg det er greit å feie hver dag, slik at det blir rent og trivelig. Det har også sin gevinst i at det blir mindre av maur og andre kryp som trives der det ligger avfall. Enkelte morgener ligger det også belønninger klare i form av små mangoer som har falt ned i løpet av natten, og da blir det en søt og god start på dagen :-) Føles som litt luksus å plukke mango fra "egen hage".
Etter å ha sjekket Facebook og e-post bruker jeg å ta meg en liten halvtime med soling på terrassen på baksiden av leiligheten. Her er det usjenert og uten innsyn, så det "bi itj mytji kvitrauv å vis fram" når jeg kommer hjem ;-) Har valgt å prioritere litt soling nå i starten, slik at jeg skal få litt farge. Synes jeg stikker meg mindre fram når jeg ikke går rundt hvit som et spøkelse, og det begynner å hjelpe bra allerede. Har fått bra med farge.
Første måltid i leiligheten. Nammi!!!
Utenom de faste rutinene så har det blitt en del opplevelser og små turer i nærområdet. Det er mest butikker og restauranter vi har vært på men vi har også funnet oss en favorittbar ikke langt unna her. På denne baren er det et band som spiller veldig fin musikk i skjæringspunktet mellom Mezzoforte, Santana, og Al Jarreau. Det er veldig bra kvalitet på det bandet, synes jeg. Legger ut et lite klipp her (slett ikke den beste låten de spilte, men det ble nå tilfeldigvis denne som kom på film)
På denne baren sitter folk spredt litt rundt på et fint uteområde, og det er koselig og rolig stemning der. Mye hyggeligere enn i barene nede i downtown.
Hver fredag og lørdag kveld arrangeres det Night Market midt i sentrum av downtown CDO (jeg bor i uptown). Her er det veldig mange selgere og masse kunder som samles hver gang, og for den som ønsker å handle klær og diverse juggel er det et eldorado. Et eldorado kan det være for lommetyver også, så det er greit å passe på verdisakene sine. Synes det ble litt for mye trengsel, og siden jeg ikke er på jakt etter noe spesielt å handle så blir det ikke så ofte jeg drar dit. Men det kan være hyggelig av og til.
Har tatt veldig lite bilder foreløpig, men jeg må vel få ånden over meg snart. Er mange motiv å finne, så det er bare å sette i gang.
Har registrert at bloggen min har kommet i medias søkelys der hjemme, og det er jeg ikke helt sikker på hva jeg skal mene om. Jeg skrev min hjertens mening om en person som har påvirket meg og andre på en negativ måte, uten å navngi vedkommende eller si noe om hvem denne personen er. At det i Namdalsavisa framstilles som at det er jeg som har bortimot hele ansvaret for at det ble endringer i ledelsen i Vikna menighet føles litt rart. Denne saken handler om mer enn bare mine betraktninger. Når min tidligere sjef går ut i avisa og bagatelliserer det han kaller sin dominerende lederstil, så er det provoserende. Det var denne lederstilen som førte til at jeg ikke så at jeg orket tanken på å gå i gang med den i utganspunktet spennende og motiverende jobben det er å reise en ny kirke i Rørvik etter brannen. Derfor sa jeg opp min stilling som kirkeverge i Vikna kirkelige fellesråd. Jeg møtte stor forståelse for dette blant de andre ansatte i menigheten, selv om de ikke ønsket at jeg skulle slutte. Når jeg etter å ha sluttet i jobben observerer at min godt kvalifiserte og høyt motiverte etterfølger sitter bak skrivebordet på menighetskontoret og virker å være "helt på felgen", så kan jeg bare så alt for godt sette meg inn i hvordan han har det. Det å skvette til når noen tar i ytterdøra var bare så alt for kjent. Det var vondt å se at det hadde gått så langt allerede etter bare noen få måneder.
Jeg er glad for at det ble et lederskifte i menigheten, og jeg ønsker Vikna menighet all lykke til i framtiden. Med motiverte ansatte og positive holdninger i et motivert menighetsråd ligger forholdene til rette for en spennende framtid for menighetslivet i Vikna.
Nå er tiden kommet for å jobbe litt, og det er nå det virkelige livet i Filippinene starter for meg, egentlig.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar