Drømmen om å tilbringe en vinter i varme strøk er nå halvveis i sin oppfyllelse.
Jeg kom til Filippinene 30 september, og jeg planlegger hjemreise en gang i april, så da er jeg vel pr dags dato kommet bortimot halvveis i drømmen om dette oppholdet. Da vil vel mange stille spørsmålet; har oppholdet svart til forventningene? Til det må jeg vel svare at det har det gjort, selv om jeg ikke hadde helt klart definerte forventninger før jeg dro. Men en forventning kan jeg svare et rungende ja på om den er oppfyllt, og det er forventningen om at jeg ville trives i dette klimaet over en lengre periode. Det er så utrolig deilig å være her i varmen. Når jeg står opp om morgenen så er det som regel ca 24 grader i skyggen, og ved lunsjtid er det ca 30 grader i skyggen. Noen dager regner det, men temperaturen endres ikke for det, så det er ikke kaldt noen ganger. Eneste gangen jeg har frosset siden jeg kom hit var en gang vi var på kino, og det var skikkelig kaldt i salen. Kjentes rart å få frostet i seg igjen, men det gikk jo over når filmen var ferdig.
Deilig med et julebad der vannet er godt og varmt.
Så er det jo mye og mangt man kan kommentere angående det å leve her på Filippinene. Det er et jo en annen verden enn det jeg er vant til på godt og vondt. Jeg undres over en del ting, men jeg prøver å bruke lite energi på det som er forskjellig i negativ retning. Jeg undres over bankvesenet i dette landet, og det faktum at det ser ut til at de ikke har noe tilsvarende som Bankenes Betalingssentral (BBS) her. Dermed er det ikke en selvfølge at du får betalt en regning om du går i banken. Hvis ikke firmaet som har sendt regningen har en avtale med den banken du går til, så blir du nødt til å oppsøke en annen bank, eller gå til firmaet direkte. Jeg opplevde sågar at da jeg skulle betale regningen for internett så fikk jeg ikke betalt den i banken jeg bruker, men hadde det vært regning på fasttelefon fra samme firma så hadde det gått bra. Må innrømme at jeg ble litt irritert da, men det er jo ingen vits. Det var bare å dra til firmaet og betale rett til dem. Men et så tungvint system for håndtering av regninger har jeg ikke hørt om andre steder. Men det er sikkert flere land som har det slik.
Drømmen om Europa og USA
En annen sak som man kan undre seg over er at for folk her (spesielt for damer) så er drømmen det å være blekest mulig. Så her er det ikke mye marked for å leie ut solarium gitt! Her reklamerers det med hudbleking og spissing av neser for å bli mer lik vestlige folk. Det er nå en rar verden vi lever i! I Europa leier vi solarium og reiser til varmen for å få farge, og her i Asia prøver de å bli like bleke som oss. Rart at vi aldri blir fornøyd med å være sånn som vi er!
Filmstjernene og tv-personlighetene her er stort sett alle lyse i huden som nordboere, og her som hjemme, er det jo disse menneskene som setter standarden for hvordan ungdommen ønsker å se ut.
Folkene på plakaten er kjendiser her, og de er veldig lyse i huden. Har vel gått med noen tuber blekekrem der, tenker jeg...
Det som ikke har gått helt etter forventningene er drømmen om å skaffe seg inntekter når jeg er her. Det å få en struktur på hverdagene slik at man får jobbe effektivt har vist seg å ikke være så enkelt. Har laget en artikkel om øya Bohol, men sliter med å få solgt den inn. Jeg mener selv at både tekst og bilder er godt på høyde med det jeg leser av reiseskildringer i blader og aviser ellers, men dørstokken er altså høy for å få noe på trykk. Nå på nyåret kommer jeg derfor til å sette av en fast tid på dagen da det skal jobbes effektivt, og da er Facebook og andre tidstyver bannlyst. Jeg vil da lage andre artikler enn reiseartikler. Jeg har noen ideer jeg vil jobbe med å realisere artikler om.
Jeg oppdaget et nytt ord forleden, nemlig prokrastinering - utsettelsessyndrom. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i at man vet man skulle gjort noe fornuftig, men så ender man opp med å sitte å glane på Facebook i stedet. Se litt mer om prokrastinering her i Dagbladet. Har vel hatt mer enn et snev av dette den siste tiden, og det har jeg tenkt å kvitte meg med!
Vil også bruke mye tid på å jobbe med Global One. Dette er ett nytt og spennende firma der man med en del jobbing kan skaffe seg en god inntekt, uavhengig av hvor man bor i verden. Det er masse spennende som kommer til å bli lansert i løpet av den nærmeste tiden, og det blir spennende å være en del av dette nye konseptet. Er du nysjerrig på hva dette er så kan du jo få en liten pekepinn ved å se disse to videoene: Reise og Shopping. Du kan også se nærmere her for å lese mer om flere mulige måter å få inntekter på. Global One er allerede kommet i gang, og i tillegg kommer det mye mer som er helt nytt og epokegjørende i løpet av de nærmeste månedene.
Ved Xavier Estate, Cagayan De Oro.
Drømmen om en vinter i et varmt land er altså godt i gang, og selv om man møter motbakker så er det viktig å ikke miste motet og gi opp. Det å oppnå å tilbringe deler av hver vinter i varme strøk er en utfordring som jeg vil jobbe for å klare, men det er ikke så enkelt. Man må selvfølgelig ha noe å leve av, og det er også regler for hvor lenge man kan oppholde seg i utlandet uten å miste opptjente rettigheter i Norge. Det kan jo også være krevende å klare å opprettholde et kjærlighetsforhold når to forskjellige kulturer skal sammensveises, og ingen nødvendigvis har lyst til å bo bare den ene eller andre plassen. Det er mye som er uavklart i så henseende, så tiden vil vise om det blir nye vintere i Filippinene for meg. Drømmen er i hvert fall å slippe å fryse, så da får vi se hva livet bringer. Det er jo det som gjør livet spennende å leve. Nå ved inngangen til ett nytt år vet jeg egentlig veldig lite om hvordan min livssituasjon vil være ved neste nyttårsskifte. Det blir spennende å se. De siste par årene har i hvert fall lært meg at ting kan forandre seg ganske så fort. Det har vært forandringer som har føltes som veldig dramatiske, men nå i etterkant ser jeg at det har vært forandringer som har gitt meg et bedre liv. Jeg har tatt noen valg, og de står jeg for. Så får andre ta sine.
Det brukes penger på julelys her i landet også. Dette er ett i offentlig regi.
Jeg har nå hatt min første julefeiring uten noen fra den nærmeste familie rundt meg. Det har kjentes litt rart, og savnet av mine nærmeste, familie og venner, har vært der ekstra mye i disse dagene. Men jeg er heldigvis skapt sånn at hvis jeg vet at mine kjære har det bra der de er, så har jeg det også bra. Det er jo godt å ha noe å se fram til når jeg kommer hjem til våren også. Det skal bli veldig deilig å treffe alle igjen.
Jeg vil få benytte anledningen til å ønske alle et godt nytt år. Her er det som i Norge; rakettene har sust rundt veggene hele mellomjula, og på nyttårsaften blir det vel et fint skue regner jeg med. Det er visst offentlig fyrverkeri i tillegg til det de private fyrer av gårde.
Tvi tvi for det nye året. Vei dine ord og handlinger på kjærlighetsvekta, så blir det vel et godt år!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar