Gjensyn med Bohol

Når jeg var på besøk i Filippinene i mai besøkte jeg den spennende øya Bohol. Forrige helg dro jeg tilbake.

Møtet med Bohol i slutten av mai har satt seg fast i minnet som tre av de beste dagene i mitt liv. Arlyn og jeg dro dit like før jeg skulle reise hjem, og jeg ble betatt av den vakre øya med de vennlige menneskene. Vi tilbragte late timer på strandpromenaden på Alona Beach. På dagtid er det rolig og fredelig, mens det på kveldene spilles levende musikk på mange av restaurantene som fronter hotellpromenaden mot stranda. Med palmer og hvite strender var det paradis på jord, og jeg slappet virkelig av. 

Andre dagen vi var der leide vi en drosje for en dag, og det betalte vi ca 350 kroner for. Drosjesjåføren tok oss med til noen av severdighetene på øya, og den frodige og varierte naturen gjorde inntrykk. Vi ble blant annet tatt med til en park der vi fikk anledning til å gå en løype i skogen for å se en knøttliten apelignende skapning som kalles Tarsier. Denne utrydningstruede karen er et nattdyr som er veldig rolig på dagen, så det var lett å studere den. Det jobbes hardt for å berge bestanden av Tarsier etter at den minket faretruende pga avskoging.

Tarsieren er en underlig skapning, og har blitt et symbol for Bohol.

Vi var også i en sommerfuglpark, og vi var på elvebåtcruise med lunsjbuffet og musikk. Etter lunsj på elvebåten dro vi til Tagbilaran som er hovedstaden på øya. Der besøkte vi venner av Arlyn.

Dagen etter leide vi båt med skipper, og dro ut tidlig om morgenen for å se etter delfiner. Det var en fantastisk opplevelse å kjøre rolig rundt på et stille hav en varm og god morgenstund mens delfinene dukket opp her og der innimellom. Etter delfinsafari ble vi tatt med til en øy midt uti havet, der vi fikk kjøpt oss litt frokost før vi ble overrumplet av noen mildt sagt pågående damer som ville selge oss suvenirer. De var nå veldig søte og hyggelige, så det ble en artig opplevelse.

Vi brukte en times tid på å bade og kose oss i det krystallklare vannet, før båten tok oss med til en halvøy der vi fikk kjøpe skjell og muslinger som vi kunne spise. En stor opplevelse var det å stå på dekket på båten og nyte varmen, havet og naturen rundt, med lokale fiskere som svømte rundt båten med garnene sine.

Bohol har vært i mine tanker siden jeg dro derfra, og jeg lengtet tilbake.

Jeg var bestemt på å reise tilbake fordi jeg ønsket å skrive en artikkel om Bohol, og det var en del jeg manglet av bilder. Spesielt måtte jeg ha med Chocolate Hills, de underlige fjelltoppene som er spredt utover et område på 50 km2. Denne gangen måtte jeg dessverre reise alene, og jeg bestemte meg for at jeg skulle leie motorsykkel for å komme meg rundt omkring. Mine nye venner i Tagbilaran hjalp meg med å finne utleie, og jeg dro avgårde i retning Carmen der jeg ville finne Chocolate Hills. Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av motorsykkel, men det var en veldig flott følelse å kjøre gjennom denne flotte naturen og i det fine været. Kan anbefale det, men ta det med ro. Sykkelen har krefter til å lage skade. Det fikk jeg oppleve.

Chocolate Hills må oppleves!

Jeg fant fram til utsiktspunktet i Carmen, og besteg de mange trappetrinnene opp til den fantastiske 360 graders utsikten over Chocolate Hills. Kom i prat med et ungt par fra England, og vi hjalp hverandre med å ta bilder. Jeg valgte også å spise lunsj på restauranten ved utsiktspunktet, og der presterte jeg å gå ut uten å betale regninga. En servitør kom springende etter meg, og det var veldig pinlig. Men hun tok det med godt humør og skjønte at jeg rett og slett glemte det.

Jeg fortsatte turen lenger nord i landet til en liten by som heter Danao, der jeg lette etter et firma som driver med ekstremsport. Tenkte å ta noen bilder der, men fant ikke firmaet, så jeg gjorde vendereis. Men det som gjorde inntrykk når jeg kjørte rundt på Bohol med motorsykkelen var at veldig mange, unge og gamle, vinket og smilte når jeg kjørte forbi. Jeg stoppet også ved noen hus en plass midt borti "huttiheita" i en dal på veien til Danao. Her snakket jeg med de som bodde der, og de var veldig imøtekommende og lurte på hvem jeg var. Generelt er det mye hyggelige folk i Filippinene, men Bohol er kjent for å ha ekstra trivelige folk. Det kan jeg skrive under på, selv om det selvfølgelig er litt av hvert her også.

Jeg ble tatt i mot med vennlighet og nysjerrighet når jeg stoppet utenfor disse hjemmene.

Dagen etterpå hadde jeg ett hovedmål, og det var å besøke Bohol Bee Farm. Dette er et overnattingssted/butikk/restaurant/gartneri/kunsthåndverkverksted som driver etter økologiske og bærekraftige prinsipper. Stedet ble startet opp ved at en filippinsk dame flyttet hjem fra USA etter å ha jobbet som sykepleier der, og hun kjøpte seg land på Panglao på Bohol. Her bygget hun seg blant annet et lite sommerhus som venner og kjente etter hvert begynte å spørre om å få leie. Hun dyrket også mat i egen hage, så da ble det naturlig at hun laget og solgte mat til gjestene. Dette ballet på seg, og i 2002 startet hun formelt firmaet. Bohol Bee Farm har vokst fra 4 rom til 40 rom, og 4 ansatte til over 230 ansatte nå. Stedet har utviklet seg etter hvert som behov har oppstått, og det har aldri foreligget en forretningsplan for stedet.

Jeg var selv på restauranten for å smake på den spennende menyen av hjemmelaget mat. All maten dyrkes på stedet, eller innenfor en avstand på 5 km fra Bohol Bee Farm. Tanken er at kortreist mat er miljøvennlig, og de rekrutterer også de ansatte fra nærmiljøet av samme grunn.

Jeg bestilte Spicy Flower Salad, og det var en stor opplevelse for både øye og gane.

Alt kan spises! En veldig god og sterk salat. En blanding av nøtter og kylling i midten.

Maten var ekte og hele stedet var et eldorado for den som setter pris på å finne naturlige råvarer, og lokalproduserte ting. Hjemmelaget iskrem var også å få kjøpt, sammen med honning og masse andre gode matvarer og "husflidsartikler". Skal du til Bohol, så ta turen til Bohol Bee Farm!

Litt av det som kan kjøpes av kunsthåndverk på Bohol Bee Farm. Mye er laget på stedet.

Jeg tok også turen innom Dumaluan Beach, den andre mest kjente stranden på Bohol. Her er selve stranden mye større enn på Alona Beach, men det er ikke så mange aktiviteter rundt. Dermed er det et valg hver enkelt må ta om hvor man ønsker å bo. Uansett er det paradis på jord for kalde nordboere!

Enda er det mye jeg har lyst til å gjøre på Bohol, så jeg drar helt sikkert tilbake. Jeg ønsker å kjøre mer rundt hele øya og se på de mange små byene som ligger spredt rundt langs med kysten. De fleste har spennende arkitektur fra den tiden da spanjolene regjerte i landet fra midt på 1500-tallet til 1899. Kirker og vakttårn kan være spennende fotoobjekter, og det er mange hyggelige mennesker jeg ikke har møtt ennå.

Har skrevet en artikkel om mitt møte med Bohol, og jobber for tiden med å få solgt den inn til aktuelle blader og magasiner. Nåløyet for å få ting på trykk er ikke stå stort, så det blir spennende å se hva jeg får til.

Bohol har fått en plass i mitt hjerte, og jeg trives veldig godt der.