Godt med mat!

Mat er noe av det mest spennende med å lære nye kulturer å kjenne synes jeg.

Når jeg reiser til andre land er jeg bestandig interessert i å smake på lokale matretter. Jeg er generelt glad i mat, og synes det er spennende å oppleve nye smaker og smakssammensetninger. For meg er det utenkelig å ta med norsk mat på ferie for å ha med meg smaker hjemmefra. Jeg liker å prøve mye forskjellig, og er man så heldig å være i selskap med noen som kjenner maten og kan forklare hva det er man spiser, så er det jo ekstra stas! I fjor sommer var jeg på to ukers ferie i Sri Lanka, og hadde heldigvis med en lokalkjent som attpåtil var kokk selv, så da ble det en spennende reise i eksotiske og sterke retter.

I Filippinene er maten noe annerledes enn i Sri Lanka. Her brukes det ikke så mye sterk chilli, og maten er etter min mening litt tammere her enn i Sri Lanka. Jeg er glad i sterk mat, og derfor ble Sri Lanka en stor opplevelse i matveien. Her i Filippinene bruker de mye soyasaus i og til maten. Det er selvfølgelig et vell av smaker her, og de har sine spesialiteter. Jeg liker å smake på alt, slik at jeg vet hva jeg liker og ikke liker. Noe er veldig godt, og noe mindre godt. Sånn er det jo over alt. Men jeg får ihvertfall mange gode tilbakemeldinger på at jeg ønsker å bli kjent med maten deres. Det vet vi jo selv, at hvis vi har gjester og serverer mat vi liker godt selv, så er det hyggelig hvis gjestene i det minste viser interesse for det vi har laget.

Spicy Flower Salad - en nytelse for øye og gane...

For et par uker siden var jeg på øya Bohol, og der finnes det et hotell/restaurant som heter Bohol Bee Farm. Der serverer de økologisk og kortreist mat, og alle rettene på menyen er komponert av stedets eier. Før jeg dro dit fikk jeg anbefalt å bestille Spicy Flower Salad, altså en sterkt krydret blomstersalat. Som sagt så gjort, og retten levde virkelig opp til sitt navn. Den var så vakker å se på at det var nesten synd å spise den, og jeg måtte spørre om alt var spiselig. Smaken på salaten kom fra fyllet i midten som besto av en blanding av stekt kylling og en slags nøtter. Denne blandingen var sterkt krydret, og gikk fint sammen med salatblader og blomster som ikke smakte all verden egentlig. Godt, naturlig hjemmelaget drikke hørte selvfølgelig med. Det kjennes på smaken når maten er uten kunstige stoffer!

Som en appetizer fikk jeg dette:

Hjemmelaget meget godt brød med Mangosmør, og Pesto, servert sammen med en liten salat som jeg nå ikke husker hva inneholdt, og et tynt sprøstekt brød av noe slag. Et god lite måltid i seg selv.

En ting som er litt annerledes her enn hjemme er at man stort sett spiser med gaffel og skje. Vanlige smørkniver er sjeldne å se, men du får hvis du ber om det. Det å spise med gaffel og skje er lett å bli vant med. Det er stort sett vel så praktisk som kniv og gaffel. En skje kan både skjære kjøtt og smøre smør stort sett like godt som det våre vanlige kniver gjør. Det er først hvis du går i gang med biff og lignende at kniven må fram. Men jeg har ikke hatt stor bruk for den foreløpig. På Sri Lanka var det vanlig å spise med fingrene, og jeg prøvde det også. Det fungerte helt utmerket. Fingrene er jo et fantastisk redskap vi har fått utdelt. Du tenker kanskje ikke over det før du skader en eller flere fingre, og får føle hvor avhengig du er av fingrene.

Lechon - god mat, og fjerner savnet av ribba

Her om dagen var jeg så heldig å bli invitert med på et selskap etter en barnedåp, og som vanlig er når noe skal feires i Filippinene så er helstekt gris på menyen i en eller annen størrelse. Denne gangen var det ganske stor størrelse, og en slik gris metter mange når den serveres med diverse tilbehør. Kjøttet på grisen var veldig saftig og godt, og svoren var tynn og sprø og kunne brekkes av skrotten i biter. Nesten som et potetgull, men mye bedre. Jeg må si at denne måten å servere gris på er veldig god, selv om det er noe uvant for nordmenn at hele grisen ligger på bordet. Men vi har vel kanskje blitt litt for fremmedgjort til maten vi spiser hvis vi reagerer på synet av grisen. Kjøttet vokser tross alt ikke i frysedisken, så vi bør tåle å se det. Jeg synes ikke det er uappetittelig i det hele tatt.

Lechon Baboy - Helstekt Gris. Et fast innslag på filippinske festdager.

Det er også mye godt å finne blant søtsaker og småkaker her. Jeg har fått en favoritt i Biko, en liten småkake som står langt fra blomstersalaten når det gjelder skjønnhet, men den smaker veldig godt. Den er laget av klebrig ris, brunsukker, vann og kokosmelk. Den lages i noen forskjellige varianter, men smaker godt uansett. Se mer her. I går var vi innom en liten kafe på et kjøpesenter og de hadde en kakedisk som var spennende. Vi kjøpte fire forskjellige kaker av ymse slag slik at jeg skulle få smake noe annet enn Biko. Godt var det alt sammen. I skrivende stund er jeg klar til å dra i bursdagsselskap, og da blir det Lechon Baboy til middag. Begynner å kjenne at jeg gleder meg... :-)

Mat er spennende, og gjør mer enn å holde liv i oss, den er også kontaktskapende!